onsdag, juni 25, 2008

En liten oppsumering

Siden sist har det skjedd en del i "min verden".
Jeg ble ferdig på skolen, noe som egentlig kun er veldig trist.
Jeg har aldri hatt et kjekkere år enn dette og kommer nok aldri til å ha det igjenn, akademisk sett.
Det viste seg at eksamen gikk bedre enn jeg trodde, jeg fikk toppkarakter :)

Dagen etter siste skoledag flyttet jeg hjem til Kopervik, men kun for ferien!
Jeg har fått gjort om søknaden min, slik at Bergeland står øverst på listen over skoler jeg vil på til høsten og en søt liten leielighet står å venter på meg på Tasta :)
Jeg gleder meg sinnsykt mye til å gjøre denne lille leieligheten til mitt, og bare mitt, hjem! 100% Line! :D

Jeg er for tiden også i full jobb, hver eneste dag i hele ferien, foruten den uken jeg skal til Bulgaria med min søster, skal jeg stå på butikk i Haugesund.
Noe som tl tider er temmelig kjedelig, men jeg jobber med veldig koselige mennesker og butikken full av flotte ting å se på, slik at det, alt i alt, er ganske så kjekkt :)

Hmm, hva mer?...
Aha, jeg har begynnt å lese bøker :)
Jeg ble inspirert til å ta fatt i det skrevne ord og før jeg viste ord (..HAHA) av det hadde jeg lest Alkymisten og Veronika vil dø, begge av Paulo Coelho.
Bokannmelelser vil nok dukke opp senere :)

Det får være det, for denne gang.
Kos deg i sommer solen, om du skulle være så heldig å få øye på den!! :)

søndag, juni 08, 2008

Stress?!

Den søte Beate brakte noe til min oppmerksomhet i dag. Når vi satt utenfor klasserommet og hadde vår ekstremt fortjente, men allikevel påtvungne pause i tredje og siste dag av eksamenshysteriet, utalte Beate at hun "helt seriøst kom til å dø".
"Nei, Beate" sa jeg. "Dette, dette er stress".
Det har seg nemlig slik at dagens ungdom (ja, jeg er en 80 år gammel dame) har, vis jeg skal underdrive, en tendens til å overdrive.
"Nei, jeg gidder ikke å reise meg, det er stress", "Nei, jeg gikk glipp av tvprogrammet, nå ble jeg deppa".
Når de minste gjøremål er "stress" og hver ørliten skuffelse gjør deg "deprimert", vil du få store problemer med å sette ord på den virkelige følelsen. Og da tas det ekstremt lett på å påstå at du holder på å dø.
Jeg kan greit innrømme at jeg har hevdet å ha ledd meg i hjel, ved flere annledninger. Men siden jeg har oppdaget at jeg fortsatt er i livet, prøver jeg å slutte med slike unødvendige overdrivelser.
Så, tenk Beate, den gang du virkelig holder på å dø, vil ingen tro på deg! Det hadde vært stress det!

Ellers kan jeg vel nevne at eksamen gikk både veldig bra og litt dårlig. Fikk ferdig dokumentasjonsdelen/presentasjonsmappen relativt raskt, og ble veldig fornøyd med resultatet. Når det kommer til produktet, som var et slips og et belte/korsett, gikk det litt dårligere. Jeg ble fort ferdig med slipset, og det ble veldig bra, men korsettet ble det litt værre med.
Jeg skulle nemelig ha maljer og snøring på bak, men da det klokken viste at det var kun en halv time igjenn av eksamen, og jeg kun hadde maljene igjenn, begynnte problemene. Jeg fikk ikke til maljene i det heletatt, deler manglet, presse-tingen presset skeift, you name it.
Der jeg stod i tåken av stress (ja, skikkelig stress!), press og fortvilelse, kunne jeg overhode ikke komme på noe altenativ til maljene, så jeg bare fortsatte å prøve.
Noe som ikke lønnet seg i det heletatt. Jeg var svært opptatt med å sløse bort verdifull tid, da det plutselig gikk opp for meg, -Jeg kan jo lage knapphull!
Genialt, you might thing? Lettere sagt enn gjort. Det har seg nemelig slikt at de ellers så bra symaskinene på skolen ikke liker å sy flere feilfri knapphull på rad.
Dermed ble jeg ikke heilt ferdig.
Vis vi legger alt dette sammen, blir nok resultatet bra fornøyd.