onsdag, oktober 29, 2008

Hva skal vi ha til middag!?

I dag slet jeg litt med å finne ut hva jeg skulle sette på middagbordet. Det er ikke alltid like lett og finne ut hva man ha lyst på, men i dag var det ikke bare den problemstillingen jeg hadde. Som noen av dere har erfart, eller i alle fall hørt om, er det ikke studentlivet alltid like økonomisk velstående. Det erfarer nemlig jeg. Av de få pengene som kommer inn på kontoen min, helst i form av borteboer stipend og litt lønn i ny og ne, går nærmest alt til mat.
Dere har kanskje plukket opp at mat, sunn mat, er utrolig viktig for meg? Jeg elsker å lage mat og har en forkjærlighet for "luksuriøse" matvarer. Nei, vi snakker ikke parma skinke og kaviar, vi snakker dansk gräddost og økologiske grønnsaker!
Så i håp om å slippe å bruke siste del av pengene på enda mer mat, satte jeg meg ned med en av mine vegetariske kokebøker, eller vegetariske matinspirasjonsbøker, som jeg liker å kalle dem. Det finnes så utrolig mange dårlige vegetariske kokebøker, de fleste presenterer vegetarmaten som kjedelig, grå, ensformig og usmakelig, i likhet med mange resturanters vegetarretter. Men jeg har en fabelaktiv bok, "Velsmakende vegetarisk", den er så utrolig inspirerende! Og bildene er nydelige, noe som for meg er mer en halve greia! Det var altså i denne boken jeg satt å bladde etter middagsidéer. Etter å ha bladd forbi den ene delikate og luksuriøse retten etter den andre, hylte maten min etter god mat! Jeg ville bare løpe til nærmeste matbutikk og kjøpe inn på spinat, basilikum, parmesan, mozzarella, gresskar, sopp og nypoteter. Jeg begynte å fantasere om risotto med squash og ricotta, bønnesalat med mynte, grønnsakkarri med kikerter! Oh, får ikke å snakke om desserten! Bringebær- og pasjonsfruktpavlova, tiramisu (uten likøren, selvsagt), nektarinpai og, sist men ikke minst; varm sjokolade- og kaffe pudding! Oh-my-Buddha!
En god del sikling og en ultra sulten mage senere, fant jeg endelig ut hva jeg kunne lage av de få matvarene som befant seg i mitt kjøleskap. Med litt innputt fra min fantastiske inspirasjonsbok, men mest min egen fantasi ble det til slutt middag, i form av pasta med pesto, stekte Cherry-tomater og ristede brødsmuler og pinjekjerner!
Det var en suksess! Veldig godt og det kostet meg ikke én eneste krone ekstra!


lørdag, oktober 25, 2008

Fortel meg ditt kolesterolnivå, og jeg skal fortelle deg alt om deg selv!

For noen uker siden hadde jeg besøk av mine foreldre. For de av dere som ikke vet det, bor jeg alene i egen leilighet i Stavanger, mens resten av familien bor på Karmøy, rettere sagt Kopervik.
Det er ikke så altfor ofte at jeg får besøk, av verken foreldre eller søster (Men de er veldig flinke på å mase om at jeg skal komme hjem i helgene...), men det gjør jo bare at de gangene de kommer blir enda mer satt pris på.
Uansett, jeg hadde da altså besøk av dem for noen uker siden, og da vi gikk rundt å valset i Stavangers gater, kom vi over en Vita hjertego' stand. Mammaen min er, som de fleste halv gjerrige nordmenn, meg selv inkludert, veldig glad i gratis "stæsj", så vi gikk rett bort for å se om det var noe å hente.
Det viste seg at i tillegg til å gi ut gratis brosjyrer og leverpostei, kunne du også bli stukket i fingen med en skarp nål, få noen bloddråper presset ut av deg og vente trehundrede sekunder på at et tall skulle dukke opp på en liten måledupedings - Helt gratis!
Det var altså målig av kolesterol som stod på agendaen, og mammaen min stilte seg kjapt i kø for å få dommen; Er du så sunn som du tror du er?!
Jeg har, så lenge jeg kan huske, alltid hatt et ”snev” av fobi når det kommer til alt som har med sprøyter, nåler og blod å gjøre. Jeg er da ikke vegetarianer for ingenting, liksom. Så jeg skulle da ikke la en fremmed dame stikke hull i fingeren min på åpen gate!
Men som selverklært "sunnas", og nysgjerrig som jeg er, fikk jeg etter hvert overtalt meg selv til å få det målt. Jeg blir jo ekstremt forveten på om min godt over gjennomsnittlig sunne livsstil, i hvertfall til 18-åring å være, slår ut på papiret, for å si det slikt.
Ett par småskrik, litt jamring, en hel del bod og trehundrede sekunder senere, fikk jeg dommen. På den lille skjermen på måleinstrumentet stod ordene ”Too low” å blinket. Jeg hadde altså så lavt kolesterol at det ikke var målbart, det vil si under 3,8, og det skal viss være helt supert!
Jeg vet ikke helt jeg, hvor mange 18-åringer, eller ungdommer generelt, tror du at har så lavt kolesterol?
Mamma var også ekstremt fornøyd med sitt tall, selv om det ikke var under det som er målbart, var det under det som er gjennomsnittet, og det lot hun oss høre! Pappa på den andre siden, lot seg ikke friste, han hevdet at han allerede viste at han hadde bra kolesterol fordi de sjekket det med jevne mellomrom på jobben. Men jeg og mamma konkluderte med at han sikkert bare var redd for å måtte se seg slått av oss supersunne, lavkolesterolte helsefreaks!
Med såre og bandasjerte pekefingrer og litt ekstra stolthet gikk vi videre.

tirsdag, oktober 21, 2008

Et lite "feministisk" innspill

Har du lagt merke til at trailerkommentator er et veldig mannsdominert yrke?
Selv kommer jeg ikke på en eneste trailer med kvinnelig kommentator. Ikke det at jeg er så utrolig opptatt av trailere, eller film generelt sett, at det gjør noe. Men dette er altså noe jeg tilfeldigvis kom til å tenke på i dag.
I grunn kan det virke som om det kun finnes én trailerkommentator. Du vet hvem jeg snakker om? Mannen med den litt hese, gåtefulle røyestemmen. Han som får de kjedeligste ting til å virke så utrolig spennende og mystisk. Hans stemme må da vær vert uttalige millioner! Tenk om han snakker slik til vanlig. Det må da ha... interessante følge.
Uansett, her er noen eksempler på filmtrailere med mannlig kommentator (i tillegg er begge kommentert av den mystiske trailer-mannen!):





Den første traileren var helt 100% tilfeldig valgt, en eller annen typisk romantisk komedie går jeg ut fra. Men den siste virker veldig søt, syns du ikke?
Hva er vel bedre enn en film om å være uhemmet lykkelig? Og så med britiske aksenter! Alt blir så utrolig mye bedre, smartere rett og slett, med britisk aksent!
Det i seg selv er jo god nok grunn til å se filmen!

Stand-up komikeren Pablo Francisco har forresten laget en parodi på denne trailermannen! ”Check it out!”

søndag, oktober 19, 2008

Hekta på Paulo!

Som nevnt tidligere har jeg begynt å lese bøker.
Jeg har alltid ønsket å være en super belest, intellektuell person med bokhyllende proppet av fascinerende bøker (som jeg da altså har lest!).
Men lesing har alltid vært ett eneste stort ork for meg. Helt siden jeg begynte på skolen og først ble presentert med det skrevne ord, har vi hatt et litt anstrengt forhold. Jeg likte rett og slett ikke og lese og verken tålmodighet eller lyst. Min lærer på barneskolen ble etter hvert så bekymret for mine leseferdigheter at han sendte meg på lesekurs, men det viste seg fort at det ikke var noe gale med leseferdighetene mine og at problemene, som oppstod når jeg ble tvunget til å lese høyt i klassen, kun skyldtes nervøsitet. Jeg er stolt over å si at jeg regjerte det lesekurset!
Uansett, min interesse for lesing ble liksom aldri noe større, selv om jeg ofte prøvde å lese bøkene venninnene mine skrøt sånn av. Jeg holdt meg til lydbøker, og var i grunn godt fornøyd med det. Ingen har virkelig opplevd Markus jakt på jentene før de har hørt Klaus Hagerups praktfulle stemme beskrevet det hele.
Men etter å ha blitt inspirert av en viss søt bekjent (rødme, rødme), har jeg altså begynt å lese. Jeg ble nemmelig fortalt at om jeg kun skulle lese én bok i mitt liv, ja da måtte det være Alkymisten av Paulo Coelho. Ivrig etter å imponere kjøpte jeg boken og satt i gang å lese. Nå er Alkymisten en relativt smal bok, men i og med at jeg så og si aldri har lest, er ikke lesetempoet mitt så veldig mye å skryte av, så jeg ble utrolig stolt over meg selv når jeg, fem dager senere, ble ferdig med boken!
Selv om jeg ble litt skuffet over Alkymisten – litt for mange klisjeer, Jeg likte heller ikke selve historien, men de filosofiske delen og selve moralen var relativt bra, selv om alt ble gjentatt ”hundrede ganger”.
Uansett, så har jeg blitt helt hektet på Paulo Coelhos bøker og klarer nærmest ikke tanken på å lese noe annet. Etter å ha lest Alkymisten satte jeg i gang med Veronica vil dø, den var bare helt fantastisk (det mener jeg selv om jeg ikke har så mange bøker å sammenligne den med..) og anbefales på det sterkeste! Kom igjen, les den! Du vil garantert ikke angre! Jeg har også lest Heksen fra Portobello, den likte jeg også kjempe godt, og nå holder jeg på med elleve minutter.



Jeg vet ikke om jeg klarer og beskrive mitt forhold til Paulos bøker uten å bruke idiotiske klisjeer, så jeg får bare kjøre på og håpe at dere overlever.
Tingen er at bøkene hans er så filosofiske og moralske. Selve fortellingene og handlingene er diskré, noe jeg setter stor pris på. Jeg liker ikke når folk alltid skal vite hva bøker handler om; ”En dame som bor i en liten leilighet sammen med hennes to katter...” Åh nei, du! Det jeg leser handler om ” Hvordan finner vi mot til å være tro mot oss selv - når vi ikke engang vet hvem vi er?”.
Menneskene, tankene og verdiene er i fokus. Bøkene tar opp dype og meningsfulle temaer. De vekker ettertanke og viktige spørsmål. Det er i alle fall mitt uerfarne syn på saken, eller bøkene om du vil.
Nå er flere erfarne lesere satt på leiting etter Coelho lignende bøker og så langt har jeg fått ett part titler, men har enda ikke rukket å lese dem. Og det værste er at jeg faktisk gleder meg!

fredag, oktober 17, 2008

Babybody-gavetips!

Jeg fikk nylig ett nytt søskenbarn og for å ønske lille Malene velkommen til denne praktfulle (kremt..) verden, må det halv hjemmelagede gaver til! Jeg kjøpte inn to helt enkle, hvite bodyer på H&M, og sydde på litt hjerter og trykket på babyens navn.
Stoffene jeg klippet ut hjertene av er alle stoffer jeg enten har funnet på loftet til bestemor, eller som jeg har kjøpt på Fretex.
Stoffene er også rester etter ting jeg har sydd tidligere, så det er både gammel og ny historie knyttet til disse hjertene som skal bekle en skjør, nyfødt, liten jente.
Bare fantasien, eller tiden i mitt tilfelle, setter stopper for hva man kan gjøre med en liten babybody! <3







Apropos gavetips; har dere merket at det nærmer seg jul?!
Ja, folkens, marsipangrisen har for lengst inntatt butikkhyllene og i dag hadde de også fått superkule High Shcool Musical julekalendere, sånn med 24 luker med en sjokoladebit i hver, i butikken! Hallo, vi har ikke kommet lengre enn til midten av oktober, jeg er enda ikke klar for å gi slipp på sommeren!
Men det er altså bare å begynne på julegavene, det er ingen tid å miste! Spesielt ikke om du, som meg, planlegger å lage så godt som alle gavene selv.
Kjenner du også at blodtrykke øker litt nå?