lørdag, november 22, 2008

♫ Patrick & Eugene ♪♫

Jeg liker å gå på musikkbiblioteket i Stavanger og plukke med meg cd-er bare ut i fra coveret, noe Jonas lærte meg. Det er alltid like spennende å se, eller retter sagt å høre, om jeg liker musikken like godt som jeg liker coveret eller ikke. Jeg tenker alltid at vis coveret er "meg" bør musikken være det også. Noen ganger slår det veldig feil, mens andre ganger... Åh, andre ganger blir jeg veldig positivt overrasket og oppdager at min musikksmak ikke er så smal som jeg kanskje har innbilt meg.
Et praktfullt eksempel på dette er dette coveret her:



Utrolig stilig, ikke sant?
Om du synes det var stilig så bare vent! Musikken er utrolig søt!
Hallo, bare hør! Og se, musikkvideoen er også utrolig søt! Ohh, jeg er forelsket!



Nå er jeg veldig flink å dele musikk, altså! Om du leste ett av mine aller første blogginnlegg, fikk du kanskje med deg at det ikke er så veldig flink til det. "Nei, det er MIN musikk, MIN!".

... Siden den første sangen ikke var fra det albumet jeg lånte med meg engang, får dere få høre en til:

tirsdag, november 18, 2008

Russen kommer!

Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være russ. Jeg har liksom aldri forstått meg på det. Festing, drikking og bråk? Ikke helt meg! Men jeg fikk det liksom for meg at jeg skulle bli russ allikevel, og gjøre det på min egen måte! Etter hvert som russekataloger og lignende dukket opp på skolen, ble jeg bare mer og mer giret! Jeg vil ikke fortelle alt om hva det vil innebære for meg å være russ enda, delvis fordi jeg ikke er helt sikker enda og fordi det faktisk er en stund til russetiden begynner.
Men det jeg skal dele med dere er russekortet mitt, og det forteller nok en del i seg selv.

mandag, november 17, 2008

Hushjelp søkes!

Det er så mange som reagerer på at jeg bor for meg selv med setninger som "Åh, du er heldig, jeg vil også flytte hjemmefra!" eller ”Jeg kan nesten ikke vente med å flytte for meg selv!”. Og det er i og for seg helt greit, jeg kan ha forståelse for det. Enten så vil man bort fra noe eller til noe annet. Man vil være selvstendig og fri. Ikke noe mas fra foreldre om rydding av rom og leggetid, eller hva nå enn foreldre maser om.

Men en ting som ungdommen (Ja, jeg vet... Gamle damer sier slikt!) ikke tenker særlig på, etter min oppfattning, er husarbeidet og ensomheten. Greit, man slipper maset om at man må rydde på rommet sitt, men i gjengjeld må man da rydde en hel leilighet! Og det er mye husarbeid man ikke tenker på at man må gjøre. Husarbeid man ikke kommer på at eksisterer engang. Det er de ting som normalt bare blir gjort på magisk vis, som regel av superkvinnen vi kaller for mamma.
En av de tingene er for min del, bretting av juicekartonger. Det er en av de tingene jeg pleier å glemme ut. Selvsagt kommer jeg på de hver gang jeg åpner opp kjøkkenskapene under vasken og flere av dem kommer rasende ut mot meg, men jeg får allikevel ikke gjort noe med det.



Men i dag, i dag tok jeg meg tiden til endelig å gjøre det.
Rundt tjue minutter og utallige juicekartonger senere følte jeg meg nærmest halvveis beruset – Et lite tips: Ikke vent med skyllingen, brettingen og resirkuleringen til etter at det resterende innholdet i kartongene har myglet...
Uansett, det er altså veldig mye som må gjøres for å holde en leilighet. Har du forresten noensinne tørket støv mellom ”bladene” på radiatoren? Eller fjerne lo og skitt fra innsiden av vaskemaskinen? Neppe.

Får ikke å snakke om oppvasken! Det er virkelig noe av det kjedeligste jeg gjør. Men som den relativt smarte personen jeg er, innså jeg raskt at desto oftere du gjør det, desto mindre arbeid er det. Jeg la ned en strategien og lovet meg selv at jeg skulle ta oppvasken så godt som hver dag. Men det er så mye lettere sagt enn gjort. Etter hvert som reine tallerker tar slutt går jeg over til å spise frokostblanding i skåler. Jeg tørr nesten ikke tenke på hva som skjer når jeg går tom for reine skåler.

Det er ikke det at jeg ikke var forberett på husarbeidets utfordringer, eller at jeg ikke klarer å holde leiligheten min. Det skal sies at jeg setter ting litt på spissen her. Leiligheten min ser faktisk bedre ut enn det lille rommet mitt hjemme hos mamma og pappa. Tingen med husarbeid er at du tenker at det er helt fælt når du først tenger at det er på tide å vaske gulvet. Men når du faktisk vasker det, er det i grunn litt gøy. Også er det jo bare utrolig deilig når det er gjort! Det som fascinerer meg er at uansett hvor klar du er over dette, syter du så utrolig med å begynne, hver eneste gang!

søndag, november 16, 2008

Hekta på "stoff"

Litt reklame:
Artikkel om meg i Haugesunds Avis.

torsdag, november 13, 2008

Tett på Line

Jeg har tatt noen nærbilder av ting og tang i leiligheten min, med min makrolinse.
Jeg liker veldig god små søte ting som er "meg", og etter hvert har leiligheten min blitt litt full av slike duppeditter. De fleste er ting jeg har fått tak i hos slektninger, på bruktbutikker og vanlige butikker, da selvfølgelig.
Tingen er at jeg liksom har fått den derfra, den derfra og den derfra.. Alle tingene har en historie bak seg og alle er fra forskjellige plasser og forskjellige tider. Det disse tingene har til felles er at de er her hos meg, akkurat nå. De forteller litt om meg. Om hvem jeg er, hva jeg har gjort og hva jeg drømmer om å gjøre.
Så, uten videre presentasjon, ta en titt på noen av bildene og kommenter gjerne, jeg liker å få kommentarer! :)















onsdag, november 12, 2008

Mat!

Økologisk fullkornspasta med stekt sjampinjong, miniasparges, perletomater og pinjekjerner!

søndag, november 09, 2008

Hair and there!

Jeg vil blogge, men jeg vet ikke hva jeg skal blogge om.
Jeg er i humør for noe lite viktig, ubetydelig eller rett og slett meningløst.
Men det kan da være så mangt...
I det jeg skrev det, falt litt av håret mitt ned foran ansiktet mitt, kanskje jeg rett og slett skal blogge litt om det?
Akk ja, det er faktiske en del ting å si om hår. Jeg synes det er spannende hvordan så godt som alle har ett elsk/hat forhold til håret sitt. Enten så er det for tynt eller for tykt, enten for lyst eller for mørkt, for langt eller for kort, for bølgete eller for stritt... Det er ikke måte på hvor mye gale man kan si om håret sitt.
Jeg har vel ikke akkurat det som defineres som "normalt" hår, men for meg ville det vært helt forferdelig unormalt med "vanlig" hår. Jeg merker at dette fort kan bli litt forvirrende om man ikke vet hvordan jeg ser ut på hode, så kanskje jeg skal dele noen bilde med en gang...



Ja, jeg har altså dreads!
Det er veldig koselig når folk stille meg spørsmål angående håret mitt. Jeg hører mye av det samme, men også mye rart.
Relativt høyt opp på listen over mest stilte spørsmål, finner vi "Hva sier mammaen din til dette?!". Dette spørsmålet er, som du sikker ser for deg, helst stilt av den eldre delen av befolkningen. Det er utrolig gøy å kunne svare at det faktisk var hun som laget de på meg! Nei, min mor er ikke en spesiell frisinnet, naturelskende, hippie-freak med dreads (..eller hvordan du enn måtte se for deg stereo dread-headen) selv, hun er heller ikke frisør. Men da jeg fikk det for meg at jeg virkelig ville ha dreads, eller rotefletter som jeg kalte det, for ca. 5-6 år siden, sa mamma seg villig til å hjelpe. Jeg gjorde en del research på nettet og lærte henne hvordan det skulle gjøres. Vi prøvde og feilet noen ganger og nå er jeg på mitt tredje sett med dreads, om man kan si det slikt, som har vart i overkant av fire og et halvt år. Jeg verken kunne eller ville hatt det på noen annen måte!

Jeg liker tanken med at jeg kan være totalt strippet av klær og personlige eiendeler, men man vil fortsatt kunne se hvem jeg er! For selv om jeg ikke tilhører rastafarikulturen, hører på reggae eller røyker hasj, så liker jeg å tro at håret mitt sier litt om hvem jeg er og hva jeg tror på.
Etter som jeg blogger meg nedover her, finner jeg ut at det er utrolig mye jeg kan skrive om håret mitt. Ting jeg bør skrive om når jeg først forteller om håret mitt. Det er ikke så meningsløst og ubetydelig som man kanskje skulle tro. Folk spør ofte om når jeg skal ta det ut, klippe det bort, få det vekk. Eller de spør om hvordan jeg skal få det ut, må jeg skalpere meg helt eller..? Da pleier jeg å svare at ”Ja, det vil nok ikke bli så mye hår igjen, men det lar vi vær å tenke på...”. Selvfølgelig finnes det dager da jeg også hater håret mitt. Det finnes dager da jeg bare skulle ønske jeg kunne barbere meg flintskallet, tenk hvor deilig det hadde vært. Utrolig lett og luftig! Ja, får håret veier faktisk en del. Det finnes selvfølgelig de dager da jeg også kunne tenke meg dra fingrene gjennom fritt, lett, bølgete hår. Men allikevel takler jeg så vidt tanken på å ha det på noen annen måte. Hvem hadde jeg vært uten? Hadde fremmede folk kunne sett hvem jeg var, hva jeg stod for?
Jeg vet det bare er hår og det vokser ut igjen, men det vil jo ta en evighet før jeg kunne fått tilbake mine elskede dreads. Selv om de nå krever utrolig lite stell og vedlikehold (jeg vasker selvfølgelig håret mitt! Jeg er en veldig renslig person og har ikke håret fylt av hvite larver eller noe!!), så krever det utrolig mye, la oss si det første året. Jeg kommer nok til å ha lage, flotte grå dreads når jeg blir gammel! I flere år stod det en boks med permanent under vasken på badet og ventet på at jeg skulle bli klar. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg ville ha halvlangt, stort, blondt krøllete hår (noe som kanskje høres litt 80-talls ut, men det var veldig tøft i 2006, jeg sverger!). Jeg ble liksom aldri helt klar, men det var utrolig beroligende å ha den boksen stående der, i tilfellet. Nå er den bort. Søsteren min brukte den. Egentlig skulle hun erstatte den med en ny, men det gjorde hun aldri. Nå gjør det absolutt ingenting. Jeg trenger ingen plan B, jeg har det bra slik det er. Trenger jeg en forandring kan jeg jo alltids klippe panneluggen litt!

mandag, november 03, 2008

La blekket blomstre!

Musikk: The Kinks - Powerman