lørdag, mars 21, 2009

Analog bildebegeistring

For en god stund siden var jeg og Linn Sofie på et loppemarked i Kopervik. Jeg elsker å gå på loppemarked og kommer som regel hjem med et eller annet flott. Denne gangen var det et utrolig tøft og gammelt kamera. Herligheten kostet meg kun 30 kroner, noe som var betydelig mindre enn hva filmen kostet. 
Ettersom jeg er godt vant med digitale speilreflekskamera, (hvor man i teori alltid vet hva man driver med, men i praksis knipser og knipser, stiller litt og og litt ned, og knipser videre) tok jeg meg ekstra god tid med å ta alle de 24 bildene på filmen. Nå har jeg endelig fått dem fremkallt. Hvilken gjennsynsglede!
 Av 24 bilder var det visst bare 6 bilder som ble brukbare. Men det gjør ikke noe. Det bryr jeg meg ikke om. Dette ene bildet var verdt det!  

Dette er mamma, meg og farmor, en flott og solfylt dag utenfor huset til farmor. Dette skal få sin plass på veggen, det kan jeg garantere. Allerede har det fått en veldig spesiell plass i hjertet.

Dette bilde synes jeg også ble utrolig stilig. Bildene bærer spor av tiden, men er allikevel ikke eldre enn ett år. Og disse bildene er ikke rørt av photoshop i det hele tatt! Fabelaktiv! 

torsdag, mars 19, 2009

Moralsk undertrykket shoppoholiker.

La meg være overfladisk et lite øyeblikk. Jeg savner shopping. Jeg savner gleden av å kjøpe meg noe nytt. Jeg savner lukten og følelsen av helt nye klær. Jeg savner å gi meg selv noe jeg virkelig har lyst på. Jeg savner å slippe å bry seg om om man har penger til mat eller ikke. Jeg savner rett og slett litt luksus, bare pitte litt. 

Nå er det vel nøyaktig 78 dager, eller nesten 12 uker, siden jeg shoppet. Nå har jeg aldri vert noe særlig shoppinggal av meg. For all del, ikke sammenlign dette med "Jeg har vært edru i 52 dager.." Jeg har altid vært veldig sparsom, aldri hatt noen problemer med shopolisme, men det er noe med den følelsen av å ha kjøpt deg noe virkelig pent noe. En sånn, "Ah, nå er jeg fornøyd!"- eller enda verre - "Ah, nå har jeg vært flink!". 

Det er mye ved min livsstil som går på selvdisiplin. Ikke nødvendigvis fra min side, men jeg antar og har tidligere erfart at det er slik det virker for andre. 

Ting Line ikke gjør, topp 6:
  1. Jeg drikker ikke alkohol
  2. Jeg røyker ikke.
  3. Jeg spiser ikke kjøtt (ikke fisk eller gelantin heller selvsagt). 
  4. Jeg vasker ikke håret (tihi, mer om det senere).
  5. Jeg bruker ikke skinn (ikke pels heller selvsagt).
  6. Jeg drikker ikke brus
Okey, det var litt teit å lage en liste. Men om jeg skal analysere meg selv litt her, så gjorde jeg det vel får å lette på samvittigheten. 
En dag på skolen meddelte to venninner at de hadde funnet ut av hva jeg var. Flott sa jeg, hva er vel bedre enn å finne ut av hva du er, liksom. De sa jeg var Puritaner. Og da tenker vi ikke på tilhener av en streng engelsk kirkelig retning på 1500- og 1600-tallet som ut fra et kalvinsk syn ville rense den anglikanske kirke fra katolske skikker, sermonier og lignede, men på definisjon nummer to; person som lever etter strenge moralske prinsipper; person som lever enkelt og sparsomt, asket. 

Og da gikk det liksom først opp for meg. Jeg har utrolig strenge moralske prinsipper. Selv om jeg har blitt, ikke direkte mobbet, men snarere ertet litt for dette så lenge jeg kan huske, har jeg liksom aldri tenkt slikt over det før. 
Jeg får altså så sinnsyk dårlig samvittighet om noen hevder at jeg ikke er like moralsk som jeg selv ønsker å være. Selvsagt har jeg lært meg å spøke om det. Jeg har en vanvittig selvironi. Men så snart som noe blir litt for seriøst, går det ikke bare innpå meg, men snarere tvers igjennom meg. Derfor må jeg liksom bare rettferdiggjøre mitt nåværende shoppingsug, med en liten liste over ting jeg ikke gjør, av moralske (i noen tilfeller også helsemessige) grunner. 
Jeg tror jeg må arrangere en byttering snart... 

tirsdag, mars 17, 2009

Plugs or no plugs?!

Da var meningsmålingen avsluttet og dommen falt. Blir det plugs i ørene, eller ikke? 
Før jeg røper hvordan utfallet ble, må jeg bare få påpeke at jeg hadde bestemt meg for hva jeg skulle gjøre lenge før pollen var over. 

Slik så meningsmålingen ut:

Og slik ser ørene mine ut: 

torsdag, mars 12, 2009

Flax?

Jeg var nettopp på butikken en liten tur. Jeg skal til Bergen i morgen og må derfor handle meg litt mat til den lange bussturen. Jeg er fortsatt i hamstremodus så jeg har nettopp stappet fryseren full av de ekleste fryste varer. Naturlig nok foretrekker jeg dem så ferske som mulig, av mange grunner. Smak og miljøvennlighet er to av dem. Uansett, da jeg sto i kassen og skulle betale for disse iskalde herlighetene la jeg for første gang merke til den lille boksen som stod rett foran nesen på meg; Flaxloddboksen. Jeg tenkte som så at om flaks og karma er noen lunde det samme, har jeg her sjansen til å tjene meg ett par kroner.

Etter at en lærer presenterte sitt nyeste pengeprosjekt i en skoletime for litt siden, har jeg tenkt litt på hva jeg kan gjøre med pengene mine. Det er også en ørliten sjanse for at denne tanken har litt røtter i magen min, som på grunn av stram økonomi ikke får den maten den foretrekker. Men før jeg virker for kapitalistisk av meg, må jeg få presentere lærerens pengeprosjekt; Det heter Kiva og er en nettside som lar deg dele ut mikrolån til folk som trenger penger mer enn deg selv. Jeg ble veldig fascinert av det hele og tenkte jeg også skulle hive meg uti det. Man kan da selv velge hvor mye man låner bort, og viss alt går etter planen taper man jo ikke på det heller. Slik som min tankegang er i forhold til penger (Jeg har veldig lite peiling på økonomi) så gjør man i hvert fall ikke det, men som læreren min påpekte går man glipp av renteutbytte. Men når det står mellom å hjelpe en fattig dame i Sør-Amerika som trenger penger for å kjøpe inn grønnsaker til butikken hun driver, eller ett par kroner i rente, da er det ikke noe valg. Uansett så tenker jeg å se hvordan det går med læreren min sine lapper, før jeg eventuelt begir meg ut på det selv. I mellom tiden klarte jeg da altså å snuble over et annet pengeprosjekt, nemlig Flaxloddet. Nå lurer du kanskje på hva som er hensikten bak min jakt på ett eller annet penge prosjekt, og da kan jeg bare si at det rett og slett er å få noe ut av de få pengene jeg har, og for meg betyr ikke det nødvendigvis å skaffe meg flere av dem, pengene altså, men bare få noe ut av dem. Skjønner du?

Nå sitter jeg med Flaxloddet foran meg. Det er rent og pent og eventuelle gevinster er fortsatt skjult bak ett tynt lag med hva det nå enn er som skrapes bort. På vei hjem fra butikken begynte jeg å tenke litt på om jeg ville vinne eller ikke. Ha flaks eller ikke. Ha god karma eller ikke. Og med det kom jeg raskt til den konklusjonen at jeg har både flaks og god karma, og at jeg ikke trenger noen tall på et skrapelodd til å fortelle meg det. Jeg har det utrolig godt. Jeg har nettopp fått stipend, hva har jeg å klage over?
Jeg bestemte meg derfor for å donere en eventuell gevinst bort til et veldedig formål. Jeg tenker Dyrebeskyttelsen, det er utrolig lenge siden jeg har gjort noe veldedig i forholdt til dyr (miljøet tar opp mye tid, energi og eventuelle penger), før var det min absolutte hjertesak. Men altså, ved å redde miljøet, redder man jo både folk og fe, ikke sant?

Jeg har to sjanger. Jeg kan vinne opptil en million på det ene feltet og opptil ett tusen på det andre. Er du klar? Nå skraper jeg! 250, 25, 100, 50, 25 og 250. Niks ingen gevinster her. Da er det neste. Om jeg vinner én million, skal jeg seriøst donere alt til Dyrebeskyttelsen! Here we go.. 10 000, 100 000, 25, 1 000 000, 50, 100, 10 000 og 100.. Arrgh! Så mye flaks eller karma har jeg visst ikke. Da ble dessverre jeg 25 kroner fattigere og Dyrebeskyttelsen ikke noe rikere. Jeg føler det hadde blitt en mye bedre slutt på dette innlegget om jeg faktisk vant. Kanskje neste måned.

tirsdag, mars 10, 2009

Mmm.. Mat!

Det er nå rundt én uke til jeg får stipend og jeg befinner meg i den såkalte sulteuka. Med rumlende mage og hodeverk, noe som jeg er overbevist om at et syntom på fruktmangel, gikk jeg inn på butikken i dag i håp om å få byttet til meg litt mat for det skrukkete hundrelappen jeg hadde i bukselommen (Den var egentlig ikke i bukselommen, men på bankkortet mitt, men i et forsøk på å gi historien litt mer dybde lyver jeg litt).Etter å ha regnet litt på kalkulatorfunksjonen på mobilen, var jeg kommet frem til at summen av varene i handlekurven var på cirka 91 kroner. Ja, jeg vet "cirka 91 kroner" høres litt merkelig ut, men når man ikke vet hvor mye verken bananene, appelsinene eller pærene veide og dermed kostet, blir alt litt sånn cirka. Uansett, litt små nervøs stiller jeg meg i køen ved kassen og øver inn setningen "Åh, søren, kan du ta bort nudlene da?".

Nå har det seg slik at jeg liker bedre å ha litt for mye, enn litt for lite. Dette gjelder i grunn veldig få ting i livet mitt, men når det kommer til antall minutter til kystbussen går eller penger parat ved kassen på Rema 1000, så gjelder dette uttrykket. Dermed ble jeg veldig lettet, men allikevel ikke så veldig overrasket da mannen bak kasseapparatet sa at det ble 88 kroner. 
Selv om jeg da altså ikke klarte å regne meg frem til det rette beløpet håper jeg like vel at mine fabelaktive matteevner som jeg her fikk et glims av, det ble jo tross alt en viss saldo i mitt favør, viser seg på matteprøven jeg avla forige uke. 
Uansett, det ble mat på meg til slutt og det er utrolig hvor mye mer kreativ og velsmakende maten blir, når man føler man virkelig fortjener den. 

Over på ett helt annet tema; Øre plugger! 
Og det det tenker jeg på slike fancy plugs som man utvider hullet i øreflippen med, ikke de ekle gule gummitingene som man putter i øret for å stenge verdens ulyder ute. I det siste har jeg nemlig lurt litt på om jeg skal skaffe meg plugs. Hva synes du? Svar på meningsmålingen jeg har lagt ut over, og du får kanskje ett lite ord med i spille på hva som skjer med øreflippene mine fremover. Jeg har funnet de plugsene jeg i så fall ville ha hatt. De er håndlaget av økologisk trær som er plantet for å bli til søte (og små, i mitt tilfelle) plugs, "lakket" med giftfri bievoks. Produksjonen av disse flotte plugsene blir i tillegg elektrifisert med vindkraft, 100% 
Hallo, kan jeg la være å skaffe meg minst ett par, liksom?! 


mandag, mars 09, 2009

søndag, mars 08, 2009

Kvinnedagen!

Jeg har etter hver laget meg en del tradisjoner rundt diverse høytider. Blant annet har jeg så kalte BH-løse kvinnedager hver 8 mars. Noe som enkelt og greit betyr at hver 8 mars, lar jeg BHen ligge i skuffa. De fleste vil sikker tenke at hva i all verden gidder jeg det for. Jeg vet de fleste kvinner foretrekker å gå med BH, og ikke forstår hvorfor jeg i det heletatt vil utsette meg får torturen å gå uten. Men her er altså forklaringen. Når jeg tenker feminisme og kvinnekamp, tenker jeg først og fremstPatti Smiths Ester cover. Det er langt fra det eneste jeg tenker, men det er altså det første. Hårete kvinnearmhull og fraværende BHer. Veldig retro, I know. Det er noe med nostalgien og -jeg vet ikke helt- naiviteten ved det, som jeg rett og slett liker.
Det vi kvinner står for i dag, i forbindelse med likestilling, er ganske anderledes enn det datidens kvinner kjempet for på 60-70tallet. Men kampen er langt fra ferdig. 
Likevel liker jeg å dra frem de, i mine øyne, søte og litt naive symbolene for feminisme og kvinnekamp.
Det er med hode høyt hevet, uholdte bryster og hårete armhull (som egentlig alltid er hårete, ikke bare på kvinnedagen.. Hallo, det er helt naturlig og ikke det minste uhygienisk!) jeg gjør meg klar for å gå i mitt aller første 8. mars tog!
Til lykke med dagen, jenter!

torsdag, mars 05, 2009

Opprop for rensing av Kårstø!

Gasskraftverket på Kårstø spyr daglig ut 3288 tonn CO2, noe som tilsvarer 1260 biler. Norge har et internasjonalt ansvar om å kutte sine egne klimagassutslipp og utvikle miljøvennlig renseteknologi som resten av verden skriker etter.


I dag samlet NU, AUF og SU seg ved sølvberget i Stavanger for å kreve rensing av gasskraftverket på Kårstø. Det ble samlet inn underskrifter som skal overrekkes regjeringen på et senere tidspunkt, og delt ut løpesedler om ”Rock for rensing” som skal være i morgen.

- Det er bra at NU bruker tid og fokus på å rense Kårstø. Jeg og SU vil jobbe innad i SV for at regjeringen gjør en investeringsbeslutning nå før valget. Selv om jeg ikke liker det så vet vi ikke hvem som kommer i regjering, i verste fall blir det en regjering med FRP i, sier Eirik Faret Sakariassen, leder i Stavanger SU.

Hvorfor er det viktig å ta en investeringsbeslutning før valget?

- Selvfølgelig er det viktig, for vi kan ikke la en miljøbeslutning overlates til en regjeringen som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. I nedgangstider er det viktig å bruke penger på miljøtiltak. Nå kan vi virkelig gjøre en forskjell på miljøet. Vi i AUF er imot gasskraft, men nå som det er bydg, må vi rense det, sier Joakim L. Bjørnestad, leder i Rogaland AUF.

Når regjeringen la frem Soria Moria-erklæringen skrøt de på seg at 15 års gasskraftstrid var løst av den rødgrønne regjeriengen. Den kampen er enda ikke over, og det ble samlet over 100 000 underskrifter mot forurensende gasskraftverk.

- Regjeringen må holde det de lovet fra Soria Moria-erklæringen og rense gasskraftverket på Kårstø. Vi kan ikke ha en regjering som prioritere vekk rensing av norges nest største punktutslipp, nemlig gasskraftverket på Kårstø og gassterminalen på nabotomta, som er norges nest største punktutslipp, sier Line Lønning, påtroppende leder i Stavanger NU.

Rogaland kan bli et foregangsfylke, og være de første i verden til å få på plass et fullskala renseanlegg. Gasskraftverket på Kårstø vil slippe ut like mye som 460 000 biler, som er over dobbelt så mye som Oslo by slipper ut årlig.

- Som en storeksportør av olje og gass har Norge et internasjonalt ansvar om å kutte sine egne klimagassutlsipp, og utvikle miljøvennlig renseteknologi som resten av verden skriker etter, sier Erlend Tellnes, leder i Rogaland Natur og Ungdom.

Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø. Nå, over tre år senere, foreligger det fortsatt ingen renseplaner. Rogaland har muligheten til å bli et foregangsfylke, og være de første i verden til å få på plass et fullskala renseanlegg. Vi kan utvikle en miljøvennlig renseteknologi som resten av verden skriker etter.