torsdag, mars 19, 2009

Moralsk undertrykket shoppoholiker.

La meg være overfladisk et lite øyeblikk. Jeg savner shopping. Jeg savner gleden av å kjøpe meg noe nytt. Jeg savner lukten og følelsen av helt nye klær. Jeg savner å gi meg selv noe jeg virkelig har lyst på. Jeg savner å slippe å bry seg om om man har penger til mat eller ikke. Jeg savner rett og slett litt luksus, bare pitte litt. 

Nå er det vel nøyaktig 78 dager, eller nesten 12 uker, siden jeg shoppet. Nå har jeg aldri vert noe særlig shoppinggal av meg. For all del, ikke sammenlign dette med "Jeg har vært edru i 52 dager.." Jeg har altid vært veldig sparsom, aldri hatt noen problemer med shopolisme, men det er noe med den følelsen av å ha kjøpt deg noe virkelig pent noe. En sånn, "Ah, nå er jeg fornøyd!"- eller enda verre - "Ah, nå har jeg vært flink!". 

Det er mye ved min livsstil som går på selvdisiplin. Ikke nødvendigvis fra min side, men jeg antar og har tidligere erfart at det er slik det virker for andre. 

Ting Line ikke gjør, topp 6:
  1. Jeg drikker ikke alkohol
  2. Jeg røyker ikke.
  3. Jeg spiser ikke kjøtt (ikke fisk eller gelantin heller selvsagt). 
  4. Jeg vasker ikke håret (tihi, mer om det senere).
  5. Jeg bruker ikke skinn (ikke pels heller selvsagt).
  6. Jeg drikker ikke brus
Okey, det var litt teit å lage en liste. Men om jeg skal analysere meg selv litt her, så gjorde jeg det vel får å lette på samvittigheten. 
En dag på skolen meddelte to venninner at de hadde funnet ut av hva jeg var. Flott sa jeg, hva er vel bedre enn å finne ut av hva du er, liksom. De sa jeg var Puritaner. Og da tenker vi ikke på tilhener av en streng engelsk kirkelig retning på 1500- og 1600-tallet som ut fra et kalvinsk syn ville rense den anglikanske kirke fra katolske skikker, sermonier og lignede, men på definisjon nummer to; person som lever etter strenge moralske prinsipper; person som lever enkelt og sparsomt, asket. 

Og da gikk det liksom først opp for meg. Jeg har utrolig strenge moralske prinsipper. Selv om jeg har blitt, ikke direkte mobbet, men snarere ertet litt for dette så lenge jeg kan huske, har jeg liksom aldri tenkt slikt over det før. 
Jeg får altså så sinnsyk dårlig samvittighet om noen hevder at jeg ikke er like moralsk som jeg selv ønsker å være. Selvsagt har jeg lært meg å spøke om det. Jeg har en vanvittig selvironi. Men så snart som noe blir litt for seriøst, går det ikke bare innpå meg, men snarere tvers igjennom meg. Derfor må jeg liksom bare rettferdiggjøre mitt nåværende shoppingsug, med en liten liste over ting jeg ikke gjør, av moralske (i noen tilfeller også helsemessige) grunner. 
Jeg tror jeg må arrangere en byttering snart... 

2 kommentarer:

Iselins verden sa...

Du er den mest puristiske personen jeg vet om :) (i en positiv forstand)

Line sa...

Åh, Takk takk ^_^