fredag, mai 29, 2009

Pengeproblemer

I disse finanskrise tidene.. Hvor ofte har vi ikke hørt den setningen det siste halv året? Uansett, selv om denne krisen ikke har rammet oss i Norge noe særlig hardt, finnes det fortsatt de som sliter, mer eller mindre. Blant annet en viss student i Stavanger ved navn Line. Ja, jeg vet jeg har skrevet (litt for mye) om pengeproblemer tidligere, men selv om jeg ikke nødvendigvis holder på å dø av sult, eller trenger noen til å synes synd på meg, synest jeg det er viktig å ta opp slike ting. Det er en viss tabu på fattigdom her i landet. Man skal ikke snakke så veldig høyt om økonomiske vanskeligheter, og det lille, eller store for det saks skyld, tallene man har på kontoen er fullstendig topphemmelige!
Vel, jeg har ingen problem med å snakke om det. Det er da ikke mine personlige begrensninger som gjør at jeg ikke har så store tall på kontoen. Det er snarere Statens Lånekasse og kostlig kostholds- og økomat. Folk er utrolig flinke på å påpeke at jeg ikke trenger å kjøpe den dyreste maten eller det utvalget med grønnsaker, som jeg gjør, men det er da mitt valg. Jeg har rett til å forvalte pengene mine på den måten jeg vil, og om jeg velger å legge litt ekstra penger i en juice fordi den er økologisk eller fairtrade, ja da mener jeg at jeg bør ha frihet til å gjør nettopp det. Kall det gjerne et luksusproblem. 
Tidligere har eg skrevet litt om mitt kjøpfrie år. Når 2009 braket løs bestemte jeg meg får ikke å handle noe nytt, hele året. Dette var en pakt jeg inngikk med meg selv, både for å spare miljøet og lommeboken, men også for å se om jeg klarte det. Jeg skal ærlig innrømme at det har vært litt vanskelig til tider. Og rundt midten av Mai mistet jeg litt troen på at det i det hele tatt ville utgjøre noe forskjell. Dermed kjøpte jeg meg ett par nye sko, til 17. mai, en ny singlet og en ny t-skjorte. Ikke kun fordi jeg hadde lyst, men også fordi jeg trengte det. 
Etter min lille glipp er jeg mer overbevist enn noen gang på at det gjør en (noe liten) forskjell. Og når alt kommer til alt, kan jeg ikke gjøre annet enn å referere til "én krone her, én krone der"- prinsippet. Alt man gjør betyr noe, alt man gjør utgjør en forskjell. 
Men, og nå kommer jeg til det som blogginnlegget mitt egentlig skulle handle om, nå har det dukket opp ett nytt og noe uventet pengeproblem. I går ble nemlig bankkortet mitt slukt av en bankautomat. Grunnen er teit, det har seg nemlig slik at jeg rett og slett glemte pinkoden min. Det sto helt stille, jeg ante ikke hvilke taster jeg skulle trykke på. Jeg har nemlig aldri lært meg koden min etter tallene, men etter bevegelsen på fingrene når de taster inn koden. Her gå det kun på fysisk hukommelse, med andre ord. Så etter ett forsøk for mye, slukte automaten kortet mitt. Nå vill det ta minst én uke, om ikke nærmere to, før jeg får kortet mitt igjen. En av de få ulempene med å ha lokalbank i Kopervik, når man holder til i Stavanger. 
Jeg har ikke akkurat mye penger eller mat å leve på fra før av, men nå har jeg nøyaktig 4 kroner og 50 øre og et uvisst antall rett i koppen supper i skapet å leve av på ubestemt tidspunkt, minst én uke. Her har jeg altså muligheten til å være kreativ! Epleslang, noen?

onsdag, mai 20, 2009

Svineinfluensa og russetiden

Jeg vet det er litt ut nå, men jeg tror jeg har fatt svineinfluensa. Det er så typisk meg å være litt sent uten med trendy sykdommer. Men nå har altså sykdommen truffet meg også. Den slo vel inn en plass mellom en bytur natt til 17. mai og etter folketoget morgenen etter. Som de fleste har påpekt er det helt normalt for en russ å være i dårlig form etter 17. mai, men her må jeg protestere. Hvorfor skal jeg bli syk? Jeg var jo snill og edru hele russetiden. 
Uansett, syk er jeg blitt og da kan man ikke gjøre så mye mer enn å slappe av, drikke ekstra mye te og håpe det går over. Eller fortsette livet som vanlig, som er det jeg i realiteten gjør. Jeg hadde min første eksamen i går, i temmelig dårlig tilstand, men alt tatt i betraktning tror jeg det gikk fint. Tall kan ofte gi litt hodeverk fra før av, men når hode er på randen av å eksplodere, legger man nesten ikke merke til mattehodepinen. 
Så da var russetid erstattet med eksamenstid og de erfaringene jeg sitter igjen med er blant annet; Det er kult å være edruss. Å tilbringe fire timer i et tre er mer krevende enn man skulle tro. At du står øverst på terrorlisten betyr ikke nødvendigvis at noen våger å ta deg. Og sist men ikke minst, ikke la en full medruss klippe håret ditt med mindre du selv er helt sikker på at det faktisk er en russeknute. Ellers hadde jeg hatt det veldig koselig i russetiden, her er noen bilder.






tirsdag, mai 19, 2009

Én sko for én sko!

Jeg kjenner folk med skomani. Dere vet hvem dere er. Sko her og sko der. (Er det sent på kvelden eller rimte det?)  
Tenk deg at for hvert eneste par sko du kjøper, gir du et par sko til sko til barn som lever under fattige forhold i blant annet Argentina, Sør-Afrika og Eritre
Har du noen gang hørt om noe så søtt?! To ord; TOMS SHOESYes, jeg er oppdatert, jeg vet hva som er hot, hva som er inn, hva som er popis! Og nå som skoene er lansert i Norge, vil jeg skaffe meg et par, vær du sikker. Ikke nok med at hele konseptet er G-E-N-I-A-L-T, skoene er også veldig søte. 
Her er mitt skovalg. Sjekk ut TOMS shoes, shoes of tomorrow, og ditt neste skokjøp til faktisk å bety noe! 





søndag, mai 03, 2009

Vårstemning ved Breiavatnet

Jeg startet denne bloggen for snart ett år siden nå. Ett av mine første innlegg var om min nye favorittplass i Stavanger. Nemlig rundt Breiavatnet. Nå som sommeren igjen står på døren, finner jeg meg selv nede ved vannkanten. Med det grønne gresset rett bak meg og vannet kun en liten (eller skal vi si gylden) halvmeter foran meg. Mye har skjedd det siste året. Mye har forandret seg. Men alt i alt er jeg omtrent på samme plass, i det minste fysisk, nemlig i den flotte vårsola ved Breiavatnet. 
Kystbussen kommer om en liten halvtime, det er søndag og jeg har fri helt frem til onsdag. Diverse innsekter har våknet fra vinterdvalen, det lukter vår i luften og sola varmer meg. 
Susingen fra den velkjente fontenen midt i breiavatnet blander seg med duren fra søndagsbussene, måke skrik og fjerne samtaler mennesker imellom. 
Jeg elsker denne tiden på året.