onsdag, november 11, 2009

Vått hår og små hus

Det skjer så mye i livet min for tiden at jeg ikke engang orker tanken på å forsøke å skrive noe av det ned. Ikke enda. Alt er stress, men alt er så ubeskrivelig bra. Jeg skulle bare øske jeg fikk tid til å ta ett par steg bakover, trekke pusten godt og betrakte det. Nyte det - helst med en god kopp med varm og koffeinholdig te. 
Oppdateringer får eventuellt komme senere. Men her er en liten del av det. 





Apropos det, liksom.. I det jeg arget meg over at hårvask stod for tur, kom jeg på første gang håret mitt luktet vått. Det var i 10. klasse, rundt påsketider. Jeg tror det må ha vært litt duskeregn i luften. Vi satt i klasserommet i øverste etasje, helt nederst i gangen, hvor klassen til søsteren min holdt til inntil de forlot ungdomskolen til fordel for et bedre liv. Jeg satt med ryggen mot vinduene og jobbet med en oppgave på min splitter nye firkantede, og tilsynelatende bærbare HPmaskin. Jeg forsto ikke riktig hva den svake, merkelige, men allikevel ikke vonde, lukten var for noe. Det gikk ikke opp for meg før noen dager senere, at det faktisk var vått hår. 
I natt drømte jeg at jeg hadde gredd håret og på magisk vis var håret mitt blitt 'normalt'. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men det jeg vet er at de neste fem-seks timene kommer til å bli tilbrakt med våte, shampooluktene dreads. 

1 kommentar:

Anonym sa...

Takk for interessant informasjon