søndag, januar 31, 2010

Lillehusetoslo.blogspot.com

Fordi jeg prøver så iherdig å lage meg et hjem i det lille huset mitt i Oslo, tenkte jeg at det var på sin plass å lage et "Oslohjem" på nettet også, derfor; Osloblogg!
Hvorvidt noen andre enn familie og nære venner vil ha noe form for glede av denne bloggen, får bare vise seg. Uansett synest jeg det er koslig at de jeg savner (og som forhåpentligvis savner meg litt også) når jeg er i storbyen, har muligheten til å se litt hva som skjer. Klikk på bilde får å ta en titt innom den nye bloggen!

torsdag, januar 21, 2010

Fisheye og savn

I desember var det klimaforhandlinger, COP15, i København, og jeg reiste ned sammen med 100 andre flotte folk fra Natur og Ungdom. Jeg kunne skrevet mye om den turen, om forhandlingene og tilstanden til den globale klimadebatten i seg selv, men det får bli en annen gang. Denne gangen vil jeg heller bare fortelle om hva jeg kom hjem med i tursekken, foruten en haug flotte opplevelser og total skuffelse da selvsagt. Jeg kom hjem med ett knallrosa lomography fisheyekamera! Når jeg sier rosa, mener jeg rosa! Oh-hoy, liksom!






Jeg elsker analog fotografering. Digitale kameraer har fått oss til å slutte å tenke og se. Jeg elsker det med at man tenker så mye før man knipser, og at man da (men mindre man er dritrik og har råd til å ta opp film etter film) kun har en sjangse til å få akuratt det bilde rett. Det er sykt spennede å levere inn filmen, presisere at du vil hente den så sent som mulig og at du kun vil ha bildene på CD for da blir det "billigst, gjør det ikke?".
Jeg leverte inn en av de filmene jeg har rukket å tatt opp med det nye kameraet, ett par dager etter at jeg kom til Oslo. Nøyaktig hva som var på rullen viste jeg ikke, bortsett fra ett svakt minne om jule- og nyttårsbilder, kanskje ett bilde eller to fra toalettet på favoritt kafeen.. Her er noen av favoritt bildene mine fra denne rulle, som etter å ha vært fotobutikkens varetekt i to dager og kun blitt fremkallt på CD, kostet meg 260 kr!












Jeg savner dere, kom til Oslo og heng her i stedenfor.

onsdag, januar 20, 2010

Urtetortillapizza

Jeg bor i ett knøttlite hus på 18 kvadrat i Oslo. Der jeg sa (skrev) det. Jeg har forsiktig hintet om dette før i blandt annet dette innlegget, som forøvrig var mitt innlegg nr. 100 (wow!), men først nå tørr jeg dele det her. Livet i det lille huset i Oslo byr på mange utfordringer og gleder. En ting er kjøkkenet, som for det første er veldig, veldig lite og søtt, og i tillegg ikke har stekeovn. Jeg ville ha valgt mitt lille kjøkken, med alle sine handicap og begrensninger i forholdt til mangel på plass og kjøkkenutstyr, forann noe stort,  sterilt og fullstendig innredet. Desto mindre en har å rutte med, desto kjekkere er det når en tross det klarer å lage skikkelig god mat. Jeg elsker å bli tvungen til å være litt kreativ på kjøkkenet, det er slik man oppdager ny kompinasjoner og spennende retter!
En av de tingene som har gjort tanken på en stekeovnsløs hverdag litt trist er pizza. Jeg elsker pizza, men hvem gjør vel egentig ikke det? Pizza kan da være å mangt, og her er enda en variant;

- Urtetortillapizza med linser, tofu, ruccola og pinjekjerner.



Man bare steker litt Tofu i olje og gode krydder...




Ta så og varm en urtetortilla i stekepanna og sleng ønsket tilbehør på toppen. I mitt tilfelle ble det økologisk tomatsaus, røde linser, tofu, ruccola, sjampinjong og pinjekjerner.



Mulig dette heller kunne kalles ett-eller-annet-tortilla, men jeg ville ha pizza, så da kaller vi det det. Perfekt for fingerspising-grising (spising med, ikke av fingrene) og utrolig godt!

mandag, januar 18, 2010

Brødmat

I løpet av de seks årene som vegetarianer har jeg virkelig mistet tellingen på hvor mange av de "..Men hva i all verden spiser du?!"-samtalene jeg har hatt (Ikke det at jeg ser noe som helst poeng i å ha telling over slikt uansett). For mange er et vegetarisk kosthold veldig ukjent, og de lurer genuint på om det finnes noe i det heletatt igjenn å spise etter at man har luket bort kjøtt og fisk. Du kan bare tenke deg hvor mange som lurer på det samme når jeg sier at jeg nå er veganer. Etter å svart på hva 'veganer' faktisk er - en person som ikke spiser noen animalske produkter, hverken kjøtt, fisk, meieriprodukter eller egg - kommer garantert spørsmålet eller kommentaren om at det ikke kan være noe spiselig igjen. Spesielt nå, når jeg spiser lunsj på kontoret i Torggata hver dag, som eneste veganer blandt en jevn blanding av kjøttetere og vegetarianere. For når det kommer til hva en har på brødskiven kan utvalget virke noe lite. Derfor har jeg tatt meg den frihet å dokumentert et herlig brødmåltid med fire flotte ideer til vegans pålegg. Jeg elsker, elsker, elsker brød, men foretrekker som de fleste andre å ha noe på brødskiven. Tro det eller ei, det er ikke bare ost, skinke eller syltetøy (som i de fleste tilfeller er vegansk, men som jeg uansett synest er alt for søtt til å ha på brødskiven om morgene, eller ellers på dagen) det går ann å ha på. Her er noen av mine mange favoritt pålegg:




1. Brødskive med  økologisk tofu- og spinatomelett og ruccola.




2. Brødskive med vegansk smør, økologisk soyaservelat, avocado og ruccola.




3. Brødskive med økologisk sjampinjongpostei, ruccola og paprika.



4. Brødskive med soyakremost, avocado og sitronpepper



..Og ikke glem at alt dette nytes med en kopp deilig sjokoladesoyamelk til!




Nå har jeg ikke handlet inn skikkelig med mat på en stund, tro det eller ei, men disse skivene ble laget av det jeg hadde i kjøleskapet. Jeg hadde også veldig lyst til å lage en skive med økologisk peanøttsmør, men jeg gikk tom for brød.

tirsdag, januar 12, 2010

Pakking og feber.

Jeg hater å pakke, og den siste måneden har jeg nesten ikke gjort annet. Jeg har flyttet ut av leiligheten min, reist Oslo - Stavanger ett par ganger, vært i København under klimaforhandlingene, alt dette involverer endeløs pakking. Den siste måneden har jeg bodd i ett kollektiv på Våland, forøvring som eneste jente sammen med tre gutter, og mitt materielle liv har befunnet seg i en flau stor trillekoffert. 
Om mindre enn sju timer setter jeg meg på toget til Oslo, denne gangen med enveisbillett. Jeg flytter.
På den ene siden er jeg overlykkelig for de mulighetene som venter på meg i Tigerstaden, på den andre siden har Stavanger virkelig blitt mitt hjem. Selv om jeg så godt som har bodd i en koffert de siste månedene, har jeg aldri følt meg mer hjemme. Alt er perfekt i Stavanger nå, så hvorfor forlater jeg denne flotte byen og alle dens flotte mennesker? 
Jeg har blitt innstilt til å sitte i sentralstyret til Natur og Ungdom. Når jeg først fikk telefonen for rundt to måneder siden var min første reaksjon at 'Herregud, det hadde vært helt fullstendig fabelaktivt! ..Men jeg kan jo ikke det.'. Det byr mildt sagt på store forandringer for meg, men etter å ha tenkt litt over det og innsett at det faktisk ikke var tull, sa jeg selvfølgelig ja. 
Toget går altså om mindre en sju timer, og akkuratt nå føler jeg meg dødssyk. Uten at man trenger å nevne noen dyrenavn tror jeg vi snakker influensa av noe slag. Jeg bryr meg fint lite om hva man kaller det for, jeg er syk og verre er det ikke. 
Heldigvis har jeg en pakkehjelper denne gangen, Håvard. Uten han kommer jeg meg nok aldri på det toget, i allefall ikke med de mest nødvendige eiendelene mine. Selv om jeg vet han ikke vil sende meg avgårde til hovedstaden, hjelper han meg så godt han kan med hva enn det skal være, og jeg er så uendelig takknemlig. Mer takknemlig enn jeg klarer å uttrykke i febertåken. 


Sees i Oslo.