Min verden

Lillehusetoslo.blogspot.com

2010-01-31T16:23:00.000+01:00

Fordi jeg prøver så iherdig å lage meg et hjem i det lille huset mitt i Oslo, tenkte jeg at det var på sin plass å lage et "Oslohjem" på nettet også, derfor; Osloblogg!
Hvorvidt noen andre enn familie og nære venner vil ha noe form for glede av denne bloggen, får bare vise seg. Uansett synest jeg det er koslig at de jeg savner (og som forhåpentligvis savner meg litt også) når jeg er i storbyen, har muligheten til å se litt hva som skjer. Klikk på bilde får å ta en titt innom den nye bloggen!

Fisheye og savn

2010-01-21T16:52:00.001+01:00

I desember var det klimaforhandlinger, COP15, i København, og jeg reiste ned sammen med 100 andre flotte folk fra Natur og Ungdom. Jeg kunne skrevet mye om den turen, om forhandlingene og tilstanden til den globale klimadebatten i seg selv, men det får bli en annen gang. Denne gangen vil jeg heller bare fortelle om hva jeg kom hjem med i tursekken, foruten en haug flotte opplevelser og total skuffelse da selvsagt. Jeg kom hjem med ett knallrosa lomography fisheyekamera! Når jeg sier rosa, mener jeg rosa! Oh-hoy, liksom!

Jeg elsker analog fotografering. Digitale kameraer har fått oss til å slutte å tenke og se. Jeg elsker det med at man tenker så mye før man knipser, og at man da (men mindre man er dritrik og har råd til å ta opp film etter film) kun har en sjangse til å få akuratt det bilde rett. Det er sykt spennede å levere inn filmen, presisere at du vil hente den så sent som mulig og at du kun vil ha bildene på CD for da blir det "billigst, gjør det ikke?".
Jeg leverte inn en av de filmene jeg har rukket å tatt opp med det nye kameraet, ett par dager etter at jeg kom til Oslo. Nøyaktig hva som var på rullen viste jeg ikke, bortsett fra ett svakt minne om jule- og nyttårsbilder, kanskje ett bilde eller to fra toalettet på favoritt kafeen.. Her er noen av favoritt bildene mine fra denne rulle, som etter å ha vært fotobutikkens varetekt i to dager og kun blitt fremkallt på CD, kostet meg 260 kr!

Jeg savner dere, kom til Oslo og heng her i stedenfor.

Urtetortillapizza

2010-01-20T20:30:00.006+01:00

Jeg bor i ett knøttlite hus på 18 kvadrat i Oslo. Der jeg sa (skrev) det. Jeg har forsiktig hintet om dette før i blandt annet dette innlegget, som forøvrig var mitt innlegg nr. 100 (wow!), men først nå tørr jeg dele det her. Livet i det lille huset i Oslo byr på mange utfordringer og gleder. En ting er kjøkkenet, som for det første er veldig, veldig lite og søtt, og i tillegg ikke har stekeovn. Jeg ville ha valgt mitt lille kjøkken, med alle sine handicap og begrensninger i forholdt til mangel på plass og kjøkkenutstyr, forann noe stort, sterilt og fullstendig innredet. Desto mindre en har å rutte med, desto kjekkere er det når en tross det klarer å lage skikkelig god mat. Jeg elsker å bli tvungen til å være litt kreativ på kjøkkenet, det er slik man oppdager ny kompinasjoner og spennende retter!
En av de tingene som har gjort tanken på en stekeovnsløs hverdag litt trist er pizza. Jeg elsker pizza, men hvem gjør vel egentig ikke det? Pizza kan da være å mangt, og her er enda en variant;

- Urtetortillapizza med linser, tofu, ruccola og pinjekjerner.

Man bare steker litt Tofu i olje og gode krydder...

Ta så og varm en urtetortilla i stekepanna og sleng ønsket tilbehør på toppen. I mitt tilfelle ble det økologisk tomatsaus, røde linser, tofu, ruccola, sjampinjong og pinjekjerner.

Mulig dette heller kunne kalles ett-eller-annet-tortilla, men jeg ville ha pizza, så da kaller vi det det. Perfekt for fingerspising-grising (spising med, ikke av fingrene) og utrolig godt!

Brødmat

2010-01-18T22:44:00.006+01:00

I løpet av de seks årene som vegetarianer har jeg virkelig mistet tellingen på hvor mange av de "..Men hva i all verden spiser du?!"-samtalene jeg har hatt (Ikke det at jeg ser noe som helst poeng i å ha telling over slikt uansett). For mange er et vegetarisk kosthold veldig ukjent, og de lurer genuint på om det finnes noe i det heletatt igjenn å spise etter at man har luket bort kjøtt og fisk. Du kan bare tenke deg hvor mange som lurer på det samme når jeg sier at jeg nå er veganer. Etter å svart på hva 'veganer' faktisk er - en person som ikke spiser noen animalske produkter, hverken kjøtt, fisk, meieriprodukter eller egg - kommer garantert spørsmålet eller kommentaren om at det ikke kan være noe spiselig igjen. Spesielt nå, når jeg spiser lunsj på kontoret i Torggata hver dag, som eneste veganer blandt en jevn blanding av kjøttetere og vegetarianere. For når det kommer til hva en har på brødskiven kan utvalget virke noe lite. Derfor har jeg tatt meg den frihet å dokumentert et herlig brødmåltid med fire flotte ideer til vegans pålegg. Jeg elsker, elsker, elsker brød, men foretrekker som de fleste andre å ha noe på brødskiven. Tro det eller ei, det er ikke bare ost, skinke eller syltetøy (som i de fleste tilfeller er vegansk, men som jeg uansett synest er alt for søtt til å ha på brødskiven om morgene, eller ellers på dagen) det går ann å ha på. Her er noen av mine mange favoritt pålegg:

1. Brødskive med økologisk tofu- og spinatomelett og ruccola.

2. Brødskive med vegansk smør, økologisk soyaservelat, avocado og ruccola.

3. Brødskive med økologisk sjampinjongpostei, ruccola og paprika.

4. Brødskive med soyakremost, avocado og sitronpepper

..Og ikke glem at alt dette nytes med en kopp deilig sjokoladesoyamelk til!

Nå har jeg ikke handlet inn skikkelig med mat på en stund, tro det eller ei, men disse skivene ble laget av det jeg hadde i kjøleskapet. Jeg hadde også veldig lyst til å lage en skive med økologisk peanøttsmør, men jeg gikk tom for brød.

Pakking og feber.

2010-01-12T14:50:00.002+01:00

Jeg hater å pakke, og den siste måneden har jeg nesten ikke gjort annet. Jeg har flyttet ut av leiligheten min, reist Oslo - Stavanger ett par ganger, vært i København under klimaforhandlingene, alt dette involverer endeløs pakking. Den siste måneden har jeg bodd i ett kollektiv på Våland, forøvring som eneste jente sammen med tre gutter, og mitt materielle liv har befunnet seg i en flau stor trillekoffert.
Om mindre enn sju timer setter jeg meg på toget til Oslo, denne gangen med enveisbillett. Jeg flytter.
På den ene siden er jeg overlykkelig for de mulighetene som venter på meg i Tigerstaden, på den andre siden har Stavanger virkelig blitt mitt hjem. Selv om jeg så godt som har bodd i en koffert de siste månedene, har jeg aldri følt meg mer hjemme. Alt er perfekt i Stavanger nå, så hvorfor forlater jeg denne flotte byen og alle dens flotte mennesker?
Jeg har blitt innstilt til å sitte i sentralstyret til Natur og Ungdom. Når jeg først fikk telefonen for rundt to måneder siden var min første reaksjon at 'Herregud, det hadde vært helt fullstendig fabelaktivt! ..Men jeg kan jo ikke det.'. Det byr mildt sagt på store forandringer for meg, men etter å ha tenkt litt over det og innsett at det faktisk ikke var tull, sa jeg selvfølgelig ja.
Toget går altså om mindre en sju timer, og akkuratt nå føler jeg meg dødssyk. Uten at man trenger å nevne noen dyrenavn tror jeg vi snakker influensa av noe slag. Jeg bryr meg fint lite om hva man kaller det for, jeg er syk og verre er det ikke.
Heldigvis har jeg en pakkehjelper denne gangen, Håvard. Uten han kommer jeg meg nok aldri på det toget, i allefall ikke med de mest nødvendige eiendelene mine. Selv om jeg vet han ikke vil sende meg avgårde til hovedstaden, hjelper han meg så godt han kan med hva enn det skal være, og jeg er så uendelig takknemlig. Mer takknemlig enn jeg klarer å uttrykke i febertåken.

Sees i Oslo.

Vått hår og små hus

2009-11-11T13:02:00.000+01:00

Det skjer så mye i livet min for tiden at jeg ikke engang orker tanken på å forsøke å skrive noe av det ned. Ikke enda. Alt er stress, men alt er så ubeskrivelig bra. Jeg skulle bare øske jeg fikk tid til å ta ett par steg bakover, trekke pusten godt og betrakte det. Nyte det - helst med en god kopp med varm og koffeinholdig te.
Oppdateringer får eventuellt komme senere. Men her er en liten del av det.

Apropos det, liksom.. I det jeg arget meg over at hårvask stod for tur, kom jeg på første gang håret mitt luktet vått. Det var i 10. klasse, rundt påsketider. Jeg tror det må ha vært litt duskeregn i luften. Vi satt i klasserommet i øverste etasje, helt nederst i gangen, hvor klassen til søsteren min holdt til inntil de forlot ungdomskolen til fordel for et bedre liv. Jeg satt med ryggen mot vinduene og jobbet med en oppgave på min splitter nye firkantede, og tilsynelatende bærbare HPmaskin. Jeg forsto ikke riktig hva den svake, merkelige, men allikevel ikke vonde, lukten var for noe. Det gikk ikke opp for meg før noen dager senere, at det faktisk var vått hår.
I natt drømte jeg at jeg hadde gredd håret og på magisk vis var håret mitt blitt 'normalt'. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men det jeg vet er at de neste fem-seks timene kommer til å bli tilbrakt med våte, shampooluktene dreads.

Eksamensfrokost!

2009-10-14T11:26:00.001+02:00

Det blir en lang og kjedelig dag. Jeg har to eksamens innleveringer om fagdidaktikk å jobbe med. Skal man få en god og produktiv dag, må man begynne med en god og næringsrik frokost!

100% økologisk frokostblanding - Musli med rosiner, fersk mango og soya joghurt.
SuperSpinatsmoothie med fersk økomango og økobanan, frossne jordbær, økologisk soyayoghurt og faritrade appelsinjuice. Spinaten, som er finhakket og frossen, gir smoothien en litt ekkel farge, men den blir enda sunnere og smaker kjempe godt! Jeg lurer inn spinat overalt, sunt og godt!

Sexieste vegetarianer over 50!

2009-10-14T10:29:00.000+02:00

Dette er så meg om 50 år! Ikke det med tittelen, men helsen.

God Save The Kinks

2009-10-11T15:22:00.002+02:00

De av dere som enten kjenner meg, eller har lest ett par blogginnlegg før vet at jeg elsker The Kinks. Jeg bladde litt gjennom bloggen min og fant frem et innlegg fra tidlig i sommer. Jeg skrev at nå var sommeren offisielt kommet og dermed presenterte jeg de tre ultimate sommerlåtene; The Kinks, The Kinks og The kinks! Forholdsvis Sunny Afternoon, The Village green Preservation Society og People Take Pictures Of Each Other!

Om jeg ikke husker helt feil, så oppdaget jeg The kinks ved en tilfeldighet, så og si. Jeg fant en mappe på PCen min, det må ha vært for rundt fire år siden nå, med tre Kinkslåter. Jeg aner virkelig ikke hvor de kom fra, alt jeg vet er at det var kjærlighet ved første sang. Jeg elsker at jeg fortsatt kan oppdage Kinks på ny, selv om det er rundt 40 år siden den beste musikken deres ble spilt inn. (Som her en dagen da jeg oppdaget denne!)

I går satt jeg på ytterste sete på 15. rad i Stavanger konserthus, blendet av måneskinn gjennom grå hårstrå. På scenen skulle snart mannen bak mitt livs største musikalske kjærlighet, Ray Davies, gå på.

Dagen før ringte jeg min far og fortalte at det skulle være en konsert han sikkert kunne tenkt seg å sett i Sandnes dagen etter. Han svarte at han nok ikke kunne få med seg den, og følgte opp med "men jeg så han Kinksmannen skulle spille i Stavanger i morgen.. Har du sett det?" Det var en nervepirrende opplevelse å skulle sjekke om det fortsatt var billetter igjen. Det var det heldigvis og 24 timer og 400 kroner senere satt jeg altså der.

Jeg er en veldig lite religiøs person, men det der kan ikke beskrives som noe annet enn en religiøs opplevelse! Fra og med første sangen, I'm Not Like Everybody Else, var det bare helt fantastisk. Jeg husker faktisk første gang jeg hørte den sangen. Jeg hadde nettopp kjøpt albumet Face to Face, og satt på det kalde gulvet på rommet mitt foran Tandberg høytalarene. Dette var på den tiden hvor mine personlige trekk og mine prinsipper rundt alt som er så viktig for meg i dag, ble tydeligere og tydeligere og jeg hadde begynt å skille meg veldig ut i forholdt til vennene mine. Med andre ord ble dette en veldig viktig sang for meg, og at Ray åpnet hele konserten med denne var rett og slett rørende.

Videre fulgte klassiker etter klassiker og publikum sang med! Ray viste seg, over all min forventning, å være en utrolig utadvent og underholdene artist. "Sometimes, you'll get really sick of the city life... We´re going bak to the jungel." Jubel, ekstase og allsang til Apeman!

Han pratet om hvor mye han elsket sommeren, spesielt om vinteren, så kom Sunny Afternoon. Jeg må ha vekket litt oppsikt blant radene av eldre mannfolk med mine hyl, min jubel og skrikesynging, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Etter hvert som klassikerne kom på løpende bånd, kjente jeg meg litt bekymret over hvordan resten av konserten ville bli når første delen tok helt av. Spar litt på kruttet, gamle mann! Og det klarte han også. Setlisten var neppe en tilfeldighet. Ray var av og på Scenen hele to ganger mot slutten og ble hoiet på igjen med stående applaus. Jeg viste jeg ventet på Lola og You Really Got Me, og etter at de ble annonsert som "ekstranummer" ga jeg et lykkelig sukk og kjente meg sinnsykt godt fornøyd. Så bare for å forsikre om at det var nok av prikker over i'en, takket han publikum ved å avslutte med Days. Halleluja!

Brudekjolesying!

2009-10-08T09:52:00.013+02:00

Ofte om noen i familien presenterer meg for sine bekjente blir jeg møtt med "..Åh, er det du som syr!?". Til det har søskenbarnet mitt Nina alltid svart at om hun noen gang gifter seg, så skal jeg sy brudekjolen. Noe jeg selvsagt aldri har trodd noe på. Men en mørk vinterkveld når jeg satt på båten fra Kopervik til Stavanger i høyre bølger ringte telefonen min og Nina fortalte at hun og kjæresten lurte på om de i sommer skulle dra til Haugesund "til det huset hvor folke sier Ja.." Viss jeg skjønte hva hun mente. Det gjorde jeg.

Siden da rakk søskenbarnet mitt å få kul på magen og dermed var det ikke bare min første brudekjole men også min første mammakjole som skulle sys. Ikke uvenetet var det mange som synest søskenbarne mitt var gal for å la meg sy brudekjolen hennes. Og de fleste reagerte med forskrekkelse da de hørte at jeg hadde vært på Fretex og handlet inn materialer til kjolen. Farmoren vår reagerte nok mest på det hele. Hun ble nærmest fornærmet for at jeg hadde vært på Fretex, hadde jeg komt til henne kunne jeg i det minste fått en skikkelig duk! Men søskenbarnet mitt visste da hva hun fikk når hun spurte meg om å sy henne noe; Gjennbruk!

Nå, jeg må nesten bare kalle en spade for en spade (som de engelsktalende sier); i forholdt til familien min så skiller jeg meg i grunn veldig ut. Sjokkerende, er det ikke? Jeg er utrolig glad i familien min, men jeg har ikke så mye til felles med dem. Et upperlig eksempel på dette er søsteren min. Vi er virkelig som natt og dag, men er nærmest bestevenner og kommer utrolig godt overens for det om. Uansett, poenget mitt var at jeg og Nina har veldig mye til felles. Vi forstår hverandre veldig godt og vi liker ofte de samme tingene. Det var nok en beroligende tanke for oss begge. Det ble en enkel litt "bonderomantisk" brudekjole med empirsnitt, heklet skjørtdel, perleknapper bak og satengsnøring under bystet.

I tillegg til å være syerske var jeg også bryllupsfotograf. Multitasker!

Miljøvennelige gleder!

2009-09-30T17:49:00.002+02:00

Jeg har alltid vært utrolig glad i sjokolade. Melkesjokolade. Hvem er ikke det liksom?
Så etter å ha veganer i noen uker nå, så er det en av de tingene jeg savner. Deilig melkesjokolade med rund og søt smak som smelter på tungen! Mørksjokolade med 86% kakao, som altså er melkefri, fungerte liksom ikke helt på samme måte. Men selv om den ikke er helt ideel har den har også sine fordeler, med så mye kakao, får du så mye smak at en plate på 100g varer i flere uker. Tidligere i dag fikk jeg spesielt lyst på god sjokolade og gleden var derfor stor da jeg kom over Plamil 'melkefritt alternativ til sjokolade' i butikkhyllen på Ica. Og jeg ble ikke mindre entusiastisk etter å ha lest litt mer på pakken og tatt en liten (cirka halve platen) smakebit! Her er et bilde av sjokoladen, som var utrolig god og søt, ikke bare på smaken men også på pakken!
Prisbelønnet vegans, anti GMOsk, gluten- og nøttfri sjokolade, laget av spesielt valgte, rene ingredienser på en fabrikk som blir drevet 100% av fornybar energi.. Blir det bedre enn det?!

Og mens jeg er innpå kjekke, miljø- og Linevennelige saker og ting; Jeg har nevnt en nettside ved navn Omerica Organic før i et innlegg om plugs. Det er et firma i uniten som lager diverse artikkler, bland annet plugs og beltespenner , i økologisk tre. I likhet med den fantastiske sjokoladen blir også Omerica fabrikken drevet på 100% fornybar energi, nemelig vindmøller! Ikke nok med det, de planter også ett nytt tre for hvert produk de selger. Og slike firmaer smelter hjertet mitt! Så nå venter jeg på to par økologiske plugs fra andre siden av atlanteren (venligst ignorer miljøfientlig frakt her, jeg gjør mitt beste!..), og jeg gleder meg!

Jeg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme!

2009-09-30T01:22:00.004+02:00

Jeg er nå godt igang med mitt tredje skoleår i Stavanger - i egen leilighet, borte fra hjemmbyen. Men realiteten har vært en annen for de fleste barndomsvennene mine. De fleste har klart å holde seg på Haugalandet ut hele videregående. Se for deg flyttebølgen, en hel haug med klaustrofobisk ungdom som har brukt det tre siste årene (minimum) på å drømme seg bort til større byer. Ikke det at jeg skal skryte på meg noe som helst jeg flyttet 'bare' til Stavanger, og jeg måtte flytte for å kunne gå på den linjen jeg ville, Design og tekstil. Uansett, denne flyttebølgen (aka min venner) skylte stort sett i land i Bergen i år, med untak av noen etterdemninger i Oslo og til og med Stavanger. Det blir spennende å komme hjem til Kopervik rundt juletider. Jeg regner med at rundt halvparten av befolkninngen da vil snakke halvt karmøysk og halvt bergensk. Noe som for meg høres veldig spennende ut.

Det er veldig kjekt at de aller fleste vennene mine fra hjembyen nå også har flyttet ut. Det er noe helt spesielt å ha flyttet for seg selv, man kan ikke ungå å føle seg litt ensom. Ikke det at jeg ønsker dem ensomhet, men jeg tror det vil gi en go del mer forståelse på hvordan jeg har hatt det de siste årene, og jeg har faktisk stor tro på at vi vil se hverandre mer nå, enn hva vi gjorde når nesten bare jeg var utflyttet. Allerede nå har jeg sett jentene mine mer enn jeg har på veldig, veldig lenge.

I Helgen var jeg nemelig i Bergen på besøk hos to av dem! Det var rett og slett en superduper helg! Jeg har ikke ledd og kost meg så mye på veldig, veldig lenge. Og det er så utrolig kjekt å få se hvordan de har det der oppe.

Så foruten et enda litt større savn etter de fantastiske barndomsvenninnene mine og komplekser som 'leiligheten min er ikke like fin som venninnen mine sine', 'Jeg roter alt for mye', 'Jeg har har endten for liten leilighet eller for mye skrot' og 'Hva er i all verden er gale med meg som ikke klarer å finne roen i min ett år gamle leilighet?!', så var det en sykt vellykket helg! Her er noen øyenblikk som ble foreviggjort.

Jeg er superglad i dere!

Vegansk heltefrokost

2009-09-16T10:53:00.005+02:00

Oprah er på TVskjermen. De snakker om Earth day, og om hvordan maten vi spiser har en enorm påvirkning på miljøet. Landbruket står for 15% av verdens klimagassene og hele matvaresektoren står for hele 20%. En eller annet ekspert uttaler at "Om det aldri kommer til å råtne, ikke spis det! Det er ikke mat."

Og her sitter jeg med dagens frokost; Økologisk fullkornsbrød med vegansmør, salat, økologisk vegetarpålegg (som ligner skummelt mye på servelat, men smaker veldig godt!) og økologisk agurk fra Ullanhaug. Ved siden av har jeg stekt tofu, kidneybønner, kikerter og fersk persille fra Randaberg.

kosthold (og politikk)

2009-09-06T23:23:00.009+02:00

Jeg liker ikke kaffe og jeg tåler ikke melk, men bland det sammen og tilsett litt sjokolade eller hasselnøttsirup og jeg er med!

I det siste har jeg hatt det noe travelt, drukket litt for mye kaffelatte, chai-latte eller kaffemocca, og generelt sett slurvet litt for mye med maten. Summen av alt dette blir at jeg ikke har følt meg så bra; vondt i magen, lite energi, søvnproblemer. Ta så en dash skolestress og en klype miljøjobbing i forbindelse med valgkampen og du får noe som ikke er så sunt og godt. Jeg vet jeg verken røyker, drikker, spiser kjøtt eller drikker brus, som mange (eller de aller fleste - la oss være ærlig) gjør, men allikevel har jeg følt meg skikkelig usunn.

Jeg har en tendens til å glemme at for de fleste på min alder er mitt syn på kosthold helt fjernt. De fleste forstår ikke hvordan jeg kan bruke så mye penger på mat, være så kresen og utelate så mye "godt" fra dietten min.

La meg prøve å forklare litt. Vi mennesker, som en tilsynelatende oppegående og intelligent rase (etter så mye tøvete politikk fra høyresiden, har jeg begynt å tvile..), har ansvar for å rydde opp i alt det rotet vi gjennom utallige generasjoner har skapt på denne kloden. For å gjøre dette må vårt viktigste redskap, kroppen vår, være i så god stand som mulig. Det sier seg selv, gjør det ikke? Med det i bakhode er det ikke så vanskelig å tenke seg at hva vi stapper i oss -drivstoffet om du vel - er helt vesentlig for hvordan kroppen fungerer. Dagens matvaner har sprengt alle grenser. Alt er proppet med tilsetningsstoffer, for optimal ytelse, holdbarhet og utseende. Men det aller, aller viktigste er liksom glemt - Næring!

Dessuten er det sånn, som med så utrolig mye annet, at hensyn til egen kropp og sjel går hånd i hånd med hensyn til miljøet. Det er jo ikke mindre enn genialt. Økologisk mat er utrolig bra for deg og utrolig bra for miljøet.

Jeg har begynt å handle på den på den økologiske gården på Ullanhaug. Det er gåavstand mellom universitetet og den økologiske dagligvaren ved gården, det er helt perfekt.

Ellers tenker jeg å bli veganer. Jeg vet jeg har både snakket om, og prøvd dette før, men denne gangen føler jeg har de rette grunnene. Jeg mener, melk tåler jeg jo ikke uansett og osten, som jeg er veldig glad i, blir byttet ut i nærmest enda bedre soyaost.

Planen min var egentlig og legge om til rå mat, men foreløpig duger veganerlivet helt fint.

Så får vi se hva som skjer etter hvert. Er det noe som kan gjøre godt og nærmest utøve mirakler, så er det god, næringsrik og naturlig mat.

TENK STORT - STEM GRØNT!

Oppdateringer

2009-09-03T19:45:00.005+02:00

Fort og gale om hva som skjer for tiden:

1. Jeg vurderer å 'gå rå'. Altså kun spise rå mat. Om ikke for alltid, så i det minste for en uke eller to. Mer om det senere. Kanskje en liten rå dagbok? Hva sier dere? (Her satser jeg tungt på kommentarer om ønsket om en rå dagbok er tilstedet eller ikke, altså... Kom ann, jeg vet det er noen som leser!)

2. Jeg er skal være fotograf i bryllup i helgen. Mitt kjæer søskenbarn med kul på magen skal gifte seg og jeg har sydd brudekjolen hennes. Bilder og tekst angående dette kommer så snart det ikke betyr ulykke for hennes fremtidige ektemann å se kjolen.

3. Jeg var i Stavanger Aftenblad i dag, etter et møte med en av (som i ikke Siv Jensen, men han andre..) FrPs fæleste politikere, hvor vi kranglet rundt oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

4. Jeg har begynt på Univeritetet og bedriver kunstneristiske saker og ting der.

Lykke

2009-08-14T20:32:00.005+02:00

Kan man gjøre annet enn å smile når man omsider har fått igjen sin frastjålne sykkel, har vært i vakre, vakre Lofoten og attpå til har fått forsterket troen på hva man skal bruke sin tid på jorden til? Uten at jeg virker for religiøs eller annet, vil jeg bare si at jeg føler meg velsignet med å ha forstått meningen med livet. Om ikke sånn generelt, så i det minste med mitt liv, og hva mer kan man egentlig forlange. Jeg har alltid sagt at meningen med live må vel være å finne den.

Testing av overlevelsesdrakter med Bellona i Lofoten.

Resten av min lykke vil holder jeg for meg selv foreløpig.

Miljøtips nr.5

2009-07-24T22:20:00.005+02:00

Jeg har tatt (enda) et steg mot en grønnere hverdag. Jenter - denne er til dere!

Vi er alle klar over det, både kvinner og menn. Men foruten små girltalks i ny og ne, er det snakket veldig lite om, og det er kanskje best. Vel, jeg er villig til å ta det opp, for miljøet sin skyld!

"Det månedlige", "Tanta" (ja, mange kaller det visst dette, jeg googlete det..), hva nå enn man velger å kalle det - jeg snakker om mensen. Bare en av de flotte tingene vi jenter går gjennom månedlig får å kunne føre menneskeheten videre. Åh, det hørtes nesten litt flott ut. Uansett, har du noen gang tenkt over hvor miljøfientlig hele greia er? Gjennomsnittskvinnen har mensen hver måned i 41 år. Bare tenk deg hvor mange bind og tamponger det blir. Ikke bare er alle disse produktene veldig forurensende og miljøfientlige både ved produksjon og som avfall, de er også en ekstra økonomisk byrde på det kvinnelige kjønn, og det vil vi ikke ha noe av. Dette minnes jeg på hver bidige måned, og nå har jeg endelig gjort noe med det.

Jeg skal ikke gå innpå detaljer, siden det fort kan bli for mye for noen, men heller vise dere videre til denne nettsiden!

Jenter, dette er miljøtips nr. 5; The DivaCup!

Jeg fant, jeg fant!

2009-07-21T19:54:00.006+02:00

Som kjent er ordtaket til Fretex "Den som leter skal finne", ikke ulikt Kvadrats "Du leter ikke, du finner". Noe sier meg at Fretex var først uten, men korrekt meg gjerne. Jeg har uansett alltid hatt større problemer med å finne noe på Kvadrat enn på Fretex, for å si det slikt. Her en dagen var jeg på fretex og fant meg ett par sko, blant annet. Når jeg prøvde på skoene igjen i dag, fant jeg enda en spennende ting.

Ta-ta! Intet annet enn en bussbillett fra Stavanger og Omegn Trafikkselskap A/S datert 23. mars i 1987! Stilig, eller hva? For 22 år siden har tydeligvis en dame med skostørrelse 37 gått på en buss i Stavanger området nøyaktig kl. 14.55 og betalt hele 6 kroner for å komme seg fra A til B. Hvordan billetten havnet i skoene, kan man ikke gjøre annet enn å fundere videre på. På baksiden av billetten står det at "Billetten må oppbevares under reisen" og sko er da absolutt ingen dum oppbevaringsplass!

SYKKELEN MIN HAR FORSVUNNET!

2009-07-13T20:44:00.006+02:00

Noen har vært frekke nok til å ta med seg sykkelen min! Den ble sist sett fint parkert rett utenfor inngangsdøren min på Tasta.

Jeg kan ikke engang begynne å forklare hvor glad jeg er i denne sykkelen. Selv om jeg ikke betalte mer enn 200 kroner for skjønnheten, er den utrolig verdifull i mine øyne! kurven, som jeg fikk av min mormor, betyr også utrolig mye for meg. Den brukte mormor på sin sykkel da mamma var liten, og familie hunden Prins pleide sitte oppe når han var liten.

Om noen ser eller hører noe som kan hjelpe meg å finne den, vær så snill og gi beskjed! Den betyr så uendelig mye for meg! Dusør, dusør!! Tlf.: 97 40 79 50!

Jobb, jobb, jobb!

2009-06-26T20:51:00.008+02:00

Jobb, jobb, jobb, prøve å sove litt, jobb, jobb, jobb, snakke engelsk, snakke norsk, forklare at jeg ikke snakker italiensk, jobb, jobb, spise, spise. Det er i grove trekk det dagene mine går til nå. Jeg jobber hver eneste dag, forruten guds fantastiske hviledag. Jeg jobber på Oleana. Oleana er et fabelaktivt flott norsk firma som lager strikkejakker, -topper, -sjerf og så videre, i Norge. Ja, du leste riktig, i Norge. I motsetning til så og si alt annet innen klesbransjen, produserer Oleana på en liten fabrikk på Espeland, utenfor Bergen, i stedefor i Kina. Jeg har selv vært på fabrikken og jobbet i tre dager. Det var litt av en opplevelse. Der oppe sitter det ca. 75 damer og menn og strikker, ketler, syr, pakker og sender. Selv har jeg vært forelsket i de flotte klærne av marinoull og silke siden jeg først var utplassert hos dem i 2007. Klærne er skapt på en utrolig flott filosofi og det er i motsetning til dagens bruk og kast klær, klær som varer. Jeg er sterk troer på kvalitet over kvantitet og det er Oleane også!

Når jeg sykler til jobb hver morgen (jeg har blitt supersporty!), forbi noen ungdommer som står på gaten og sprayer Kevin Kline parfyme på forbi passerende, gir ut gratis smaksprøver på alt fra aviser til cookies, da tenker jeg som så; Fy søren, for en fabelaktiv jobb jeg har!

Sofie pusen!

Ellers har jeg endelig bestilt meg The Sims 3! Jeg er kanskje nerd, men etter å endelig ha avsluttet påbygg, og dermed også tre år på videregående, synes jeg jeg fortjener det.

Neste uke skal jeg på Kaizers konsert! Det blir min fjerde, tror jeg, og jeg gleder meg veldig! Jeg drar rett fra jobb og til Skudefestivalen for å kose meg sammen med søsteren min, søskenbarne vårt og, åh ja, mamma og pappa har også skaffet seg biletter. For en kul gjeng!

Litt av min flotte sykkel!

I love to ride my bicycle!

2009-06-11T19:45:00.014+02:00

Vakre dager, krever vakkert lydspor, derfor trykk "play" før du leser videre.

I dag har nemlig vært en slik vakker dag. Ikke i den forstand at "Jeg skal vaske og rydde hele leiligheten - en vakker dag..", men mer "Åhhh, for en fantastisk vakker dag!". Henger du med?
Uansett, uavhengi om av du henger med eller ikke, here's the story, morning glory;
I dag fikk jeg meg sykkel! Noe jeg har hatt sykt lyst på utrolig lenge nå, helt siden min gamle så godt som tok kvelden for veldig, veldig lenge siden. Og dette her er ikke en hvilken som helst sykkel heller. Ikke det at den har vinger og også fungerer som et fly, men den er allikevel en veldig spesiell og superflott sykkel. Helt siden May-Lis sendte meg en link med et bilde av en sykkel som lignet på en hun hadde stående i hage, har jeg gledet meg som et barn før julaften på at torsdagen skulle komme og jeg skulle få kjøpe den.

Nå jeg vet jeg skrev at min forrige sykkel var gammel, men den er gammel på en helt annen måte. Det er det samme jeg mener med gamle klær. Enkelte forstår seg bare ikke på hvorfor brukte klær kan være dyre. Da svarer jeg som regelt med at "vel, det finnest brukte møbler og det finnes antikviteter. På samme måte finnes det brukte klær og vintage klær." og det samme kan altså sies om sykler. Det finnest gamle, brukte sykler og det finnes gamle brukte veteransykler. Oh, yeah!

Og med sykkel følger lås og pumpe. Så etter en kjapp tur på sportsbutikken og en del pumping var jeg så utrolig klar for å hive meg på den nye sykkelen!

Veldig bekymret for at min nye sykkel skulle bli stjålet fra meg, selv om jeg hadde fikset meg en fancy sykkellås, løp jeg inn på butikken og handlet tofu, shampinjong, minimais og noen gulrøtter, alt hva lommeboken tillater og så satte jeg meg på sykkelen og syklet helt hjem. Mormor ringte i det jeg leide sykkelen min gjennom gamle Stavanger. Det er så vakkert der når solen skinner om sommeren. Jeg var bare helt i hundre; flott sykkel, sommer, sol, tofu og grønnsaker. Blir det bedre?

Ja, litt. Maten er servert! Stekt tofu med minimais, sjampinjong, brokkoli, minigulrøtter og nudler.

Og dessert! Ja, i dag slo jeg på stortrommen. Sjokolade muffinkake med blåbær og havre vaniljesaus.

Håper du også hadde en flott dag!

(skikkelige bilder av min flotte nye sykkel kommer forresten senere. Jeg må bare få bankkortet mitt igjen, slik at jeg får råd til å fremmkalle de. Eller jeg kan bare ta de med speilrefleksen, men jeg synest liksom at veteransykler fortjener veteran kamera..)

Etterpåklokskap

2009-06-08T20:56:00.003+02:00

Idémyldrings fasen går alltid for fort. Uansett hva det gjelder, i alle kreative ting jeg gjør har jeg en tendens til å velge den første og beste idéen som dukker opp. Her er resultatet av litt mer tanke rundt eksamensoppgaven min; Portrett.

Rændåm!

2009-06-07T21:00:00.008+02:00

Da var jeg praktisk talt ferdig med videregående. Retten og sletten. Jeg hadde min siste eksamen på fredag, i mitt fabelaktive valgfag Trykk og Foto. Det gikk virkelig unna, og vips, plutselig hadde jeg vært så produktiv at jeg ikke kunne annet enn å levere inn oppgaven og gå, hele to timer før deadline. Holy mascara, liksom!

Foruten om det kan det nevnes at mitt bortkomne bankkort enda ikke har dukket opp hos banken min i Kopervik, ergo vil det ta enda lengre tid før de får sendt det til meg i Stavanger. Idiotisk siden det var i Stavanger i utgangspunktet. Nå har to uker passert siden jeg sist hadde friheten til selv å forvalte de få kronene jeg eier og det begynner å tære litt på. I følge banken min må jeg nok forberede meg på enda noen uker på feil side av Norges fattigdomsgrense.

Mulig det virker litt dramatisk, å kalle seg fattig. Når man bor i verdens rikeste land, er det ikke lett å definere fattigdom, men jeg tenker at når man ikke har råd til mat og man begynner å kjenne pengemangelen på kroppen, da begynner man å nærme seg noe.

Når sluttet dette totalt å være en koselig blogg, egentlig? Når ble det nærmest bare om pengeproblemer og dummeting? Vær klar, neste avsnitt vill sjokkere dere. Yes, people her er det ungdommen kaller "randomness" (som forøvrig er ett av de uttrykkene jeg virkelig kunne klart meg forruten..)

Jeg har forelsket meg i YouTube i det siste. Nettsiden er langt fra noen nyhet og jeg regner med at alle har sitt særegne forhold til siden. Jeg for min del fikk ikke dette særegne forholdet før nå i senere tid. Jeg har nemlig kommet meg på innsiden av YouTubes indre sirkel. Jeg er så godt som blitt kompis med alle de kuleste vloggerne. I mitt hode har jeg i det minste det. Her er noen av de menneskene jeg har falt for på YouTube:

There you have it; Randomness!

Sommer!

2009-06-02T17:43:00.013+02:00

I pinsehelgen ble det offesielt sommer, og det er vel i grunn på tide, eller hva? Jeg elsker, elsker sommeren! Sola skinner, gresse er grønt, blomstene blomstrer, fulgene synger og menneskene er så glade, noe som igjen gjør at sola skinner enda mer. Det er det vi kaller undskapstom sirkel. For å ta i mot sommeren på offesielt cyberspace-vis; her er et lite utvalg av verdens beste sommerlåter!

Nr. 1 The Kinks - Sunny Afternoon!

Ingen under, ingen ved siden av, min ultimate favoritt og rett og slett verdens beste (sommer)låt!

Nr. 2 The Kinks - The Village Green Preservation Society!

Lukk øynene, her er det ingen video så du går ikke glipp av noe

allikevel, og lukt det nykuttede gresset, det salt havet og de

søte jordbærene!

Nr. 3 The Kinks - People Take Pitchers Of Each Other!

Jeg vet jeg tar litt av med Kinks låtene her, men Kinks er sommer

og sommer er The Kinks. Denne hørte jeg på non stop sommeren

2005, på båttur på hidleholmen. Jeg hadde en hjemmelaget rød

hjerte shorts på meg, en søt gul bluse, store gule solbriller og fine

dreads; Åh, sommer!

Selv om jeg tilbrang store deler av den flotte pinsehelgen

innendørs med historie boka i fanget, fikk jeg nyte solen litt.

Jeg var på en fin tur med Maren på søndagen, her er noen

sommerslige bilder.

Pengeproblemer

2009-05-29T11:12:00.011+02:00

I disse finanskrise tidene.. Hvor ofte har vi ikke hørt den setningen det siste halv året? Uansett, selv om denne krisen ikke har rammet oss i Norge noe særlig hardt, finnes det fortsatt de som sliter, mer eller mindre. Blant annet en viss student i Stavanger ved navn Line. Ja, jeg vet jeg har skrevet (litt for mye) om pengeproblemer tidligere, men selv om jeg ikke nødvendigvis holder på å dø av sult, eller trenger noen til å synes synd på meg, synest jeg det er viktig å ta opp slike ting. Det er en viss tabu på fattigdom her i landet. Man skal ikke snakke så veldig høyt om økonomiske vanskeligheter, og det lille, eller store for det saks skyld, tallene man har på kontoen er fullstendig topphemmelige!

Vel, jeg har ingen problem med å snakke om det. Det er da ikke mine personlige begrensninger som gjør at jeg ikke har så store tall på kontoen. Det er snarere Statens Lånekasse og kostlig kostholds- og økomat. Folk er utrolig flinke på å påpeke at jeg ikke trenger å kjøpe den dyreste maten eller det utvalget med grønnsaker, som jeg gjør, men det er da mitt valg. Jeg har rett til å forvalte pengene mine på den måten jeg vil, og om jeg velger å legge litt ekstra penger i en juice fordi den er økologisk eller fairtrade, ja da mener jeg at jeg bør ha frihet til å gjør nettopp det. Kall det gjerne et luksusproblem.

Tidligere har eg skrevet litt om mitt kjøpfrie år. Når 2009 braket løs bestemte jeg meg får ikke å handle noe nytt, hele året. Dette var en pakt jeg inngikk med meg selv, både for å spare miljøet og lommeboken, men også for å se om jeg klarte det. Jeg skal ærlig innrømme at det har vært litt vanskelig til tider. Og rundt midten av Mai mistet jeg litt troen på at det i det hele tatt ville utgjøre noe forskjell. Dermed kjøpte jeg meg ett par nye sko, til 17. mai, en ny singlet og en ny t-skjorte. Ikke kun fordi jeg hadde lyst, men også fordi jeg trengte det.

Etter min lille glipp er jeg mer overbevist enn noen gang på at det gjør en (noe liten) forskjell. Og når alt kommer til alt, kan jeg ikke gjøre annet enn å referere til "én krone her, én krone der"- prinsippet. Alt man gjør betyr noe, alt man gjør utgjør en forskjell.

Men, og nå kommer jeg til det som blogginnlegget mitt egentlig skulle handle om, nå har det dukket opp ett nytt og noe uventet pengeproblem. I går ble nemlig bankkortet mitt slukt av en bankautomat. Grunnen er teit, det har seg nemlig slik at jeg rett og slett glemte pinkoden min. Det sto helt stille, jeg ante ikke hvilke taster jeg skulle trykke på. Jeg har nemlig aldri lært meg koden min etter tallene, men etter bevegelsen på fingrene når de taster inn koden. Her gå det kun på fysisk hukommelse, med andre ord. Så etter ett forsøk for mye, slukte automaten kortet mitt. Nå vill det ta minst én uke, om ikke nærmere to, før jeg får kortet mitt igjen. En av de få ulempene med å ha lokalbank i Kopervik, når man holder til i Stavanger.

Jeg har ikke akkurat mye penger eller mat å leve på fra før av, men nå har jeg nøyaktig 4 kroner og 50 øre og et uvisst antall rett i koppen supper i skapet å leve av på ubestemt tidspunkt, minst én uke. Her har jeg altså muligheten til å være kreativ! Epleslang, noen?

Svineinfluensa og russetiden

2009-05-20T12:09:00.010+02:00

Jeg vet det er litt ut nå, men jeg tror jeg har fatt svineinfluensa. Det er så typisk meg å være litt sent uten med trendy sykdommer. Men nå har altså sykdommen truffet meg også. Den slo vel inn en plass mellom en bytur natt til 17. mai og etter folketoget morgenen etter. Som de fleste har påpekt er det helt normalt for en russ å være i dårlig form etter 17. mai, men her må jeg protestere. Hvorfor skal jeg bli syk? Jeg var jo snill og edru hele russetiden.

Uansett, syk er jeg blitt og da kan man ikke gjøre så mye mer enn å slappe av, drikke ekstra mye te og håpe det går over. Eller fortsette livet som vanlig, som er det jeg i realiteten gjør. Jeg hadde min første eksamen i går, i temmelig dårlig tilstand, men alt tatt i betraktning tror jeg det gikk fint. Tall kan ofte gi litt hodeverk fra før av, men når hode er på randen av å eksplodere, legger man nesten ikke merke til mattehodepinen.

Så da var russetid erstattet med eksamenstid og de erfaringene jeg sitter igjen med er blant annet; Det er kult å være edruss. Å tilbringe fire timer i et tre er mer krevende enn man skulle tro. At du står øverst på terrorlisten betyr ikke nødvendigvis at noen våger å ta deg. Og sist men ikke minst, ikke la en full medruss klippe håret ditt med mindre du selv er helt sikker på at det faktisk er en russeknute. Ellers hadde jeg hatt det veldig koselig i russetiden, her er noen bilder.

Én sko for én sko!

2009-05-19T22:08:00.008+02:00

Jeg kjenner folk med skomani. Dere vet hvem dere er. Sko her og sko der. (Er det sent på kvelden eller rimte det?)

Tenk deg at for hvert eneste par sko du kjøper, gir du et par sko til sko til barn som lever under fattige forhold i blant annet Argentina, Sør-Afrika og Eritre!

Har du noen gang hørt om noe så søtt?! To ord; TOMS SHOES! Yes, jeg er oppdatert, jeg vet hva som er hot, hva som er inn, hva som er popis! Og nå som skoene er lansert i Norge, vil jeg skaffe meg et par, vær du sikker. Ikke nok med at hele konseptet er G-E-N-I-A-L-T, skoene er også veldig søte.

Her er mitt skovalg. Sjekk ut TOMS shoes, shoes of tomorrow, og få ditt neste skokjøp til faktisk å bety noe!

Vårstemning ved Breiavatnet

2009-05-03T10:16:00.004+02:00

Jeg startet denne bloggen for snart ett år siden nå. Ett av mine første innlegg var om min nye favorittplass i Stavanger. Nemlig rundt Breiavatnet. Nå som sommeren igjen står på døren, finner jeg meg selv nede ved vannkanten. Med det grønne gresset rett bak meg og vannet kun en liten (eller skal vi si gylden) halvmeter foran meg. Mye har skjedd det siste året. Mye har forandret seg. Men alt i alt er jeg omtrent på samme plass, i det minste fysisk, nemlig i den flotte vårsola ved Breiavatnet.

Kystbussen kommer om en liten halvtime, det er søndag og jeg har fri helt frem til onsdag. Diverse innsekter har våknet fra vinterdvalen, det lukter vår i luften og sola varmer meg.

Susingen fra den velkjente fontenen midt i breiavatnet blander seg med duren fra søndagsbussene, måke skrik og fjerne samtaler mennesker imellom.

Jeg elsker denne tiden på året.

Blandet drops

2009-04-27T15:42:00.008+02:00

Jeg ser på fjernsynet. En kvinne skal selge sin jomfrudom til høyestbydende. Pimpen hennes kalte det nettopp kapitalismen på sitt beste og sammenlignet det med makten kvinnene fikk da de først fikk stemmerett. Vil du gjette hvor i verden disse folkene er fra?

Jeg savner Kafélivet. Travle tider og tomme lommebøker betyr mindre kafébesøk. Her er et søtt bilde av meg og Maren på Bøker og Børst. Hvor er Maren? Hun står å vinker i speilet på veggen.

I dag hadde vi litt om avløserord på skolen. Mine favoritter er som følger; Rulledeo, minnesvinn, platerytter, leppeglans , oppsprettsmeny , kringlyd og , selvfølgelig, motemolo og heve-BH. Blant andre.

Russefordommer

2009-04-22T19:22:00.008+02:00

Da var russetiden offisielt i gang. Og allerede etter drøye én dag iført russebuksen merker jeg fordommene kraftig. Jeg får stygge blikk, spesielt om kvelden. Folk bare antar at jeg er fullstendig dritings og ute på hekkan. Det er mulig det er helt normalt at ungdommer opplever dette her til vanlig, men det er helt nytt for meg. Det som er så utrolig merkelig med å være russ er den sære kombinasjonen av å bli sett på som en alkoholisert pøbel, utrolig tøff i tryne og å bli tilbedt og forfølgt av barn.

I går var jeg og to venninner på vei inn i et turområdet på Vaulen, jeg hadde russebuksen på, det hadde ikke de. I de vi skal til å passere bommen som sparrer biler og annet ute fra turområdet, kommer det en bil opp bak oss. Det er en slik lastebil som kommunale hagearbeidere kjører i. De stopper oss og sier, kun til meg, at jeg desverre må forlate området. Jeg blir litt sjokkert, bilen måtte ha følgt etter oss ned hele den lange veie vi gikk på, og spør dem hvorfor. Mennene i bilen sier nok en gang at jeg ikke får lov til å være der. - Hvorfor ikke?! Fordi jeg er russ? Spør jeg, temmelig opprørt (nesten litt sånn "Because I'm black?!"-parodi som man så ofte ser på amerikanske sitcoms). Om jeg ikke skal få lov til å bevege meg fritt her i landet, kun fordi jeg har på meg røde bukser, så er det noe seriøst gale.

Mannen er bestemte i stemmen. - Vi beklager, men vi har hatt veldig dårlig erfaring med dette før og vi må be deg om å gå. Jeg er søren meg ikke ute på noe hekkan, så hvorfor i all verden skal ikke jeg få lov å gå her, tenker jeg. Jeg understreker at jeg forstår det, men at jeg ikke er her på noe russearrengement og at jeg må da få lov til å bevege meg fritt. Mennene forteller at de hadde sett 50-60 russ oppe i veien, så jeg trengte liksom ikke prøve meg på å bortforklare det. Mens jeg oppgitt tar et pust i bakken, for ikke å bli så altfor sint, hopper den ene venninnen min inn i samtalen. - Herregud! Dette er et fritt land, det er kanskje slik de har det i Russland, men dere kan ikke holde på sånn her. Se da, hun er til og med edruss! Mennene vil absolutt ikke gi seg, dette er opplagt mer en prinsippsak enn noe annet. De synker litt sammen i setet, men gir seg ikke. - Jeg er ikke her for å finne på noe tull. Sier jeg. Vi skal bare gå en tur. Herregud, det må vi da få lov til. Jeg drikker ikke en gang! De spør hvor lenge vi har tenkt å bli. - Fire timer! Svarer alle tre samtidig.

Jeg sier at jeg forstår hvor dere kommer fra, men jeg lar meg søren meg ikke kastes ut av et offentlig turområde kun fordi jeg er russ. De sier noe om at sånn er det bare, du får ikke være her. Jeg snur ryggen til og sier at så fint jeg bare kan at - Det driter jeg i, jeg skal være her.

Bilen rygger vekk, og vi går videre inn i tur området for å finne oss et fint tre å sitte i, de neste fire timene.

Jeg er fullstendig klar over det ryktet russen har på seg. Og jeg blir selv flau over hvordan enkelte holder på, og at jeg vil bli assosiert med dem. Men hallandussen, for å si det slikt, ikke dra kammen over alle i røde bukser og nekt dem frihet til å bevege seg i det fri! Jeg vet det er utrolig klisjé; men vi lever da i ett fritt land!

Aksjon mot oljeboring!

2009-04-20T08:14:00.003+02:00

Da Arbeiderpartiets landsmøtedelegater lørdag ankom Folkets Hus i Oslo, ble de møtt av 150 naturvernere med klar beskjed om å si nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen

Blant disse var flere fra Stavanger Natur og Ungdom, som krevde at delegatene fra Rogaland tar sin del av ansvaret.

Stavanger Natur og Ungdom mente delegatene fra Rogaland burde si klart fra at de ønsker at Arbeiderpartiet skal si nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. De er skuffet over at regjeringen så langt ikke har innført noen klimatiltak overfor oljeindustrien.

– Det er bare ett fornuftig svar på spørsmålet om oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, og det er et klart nei til oljeboring. Klimaforskernes tale er klar, sier Line Lønning, leder i Stavanger Natur og Ungdom.

Plugsoppdatering

2009-04-15T21:32:00.007+02:00

Dedikert til de som ligger og vrir seg om nettene, søvnløse og nysgjerrige. For de som fomler seg gjennom verdens vide vev, hver dag i håp om å få slukket tørsten. For de som virkelig har slitt seg gjennom hverdagen siden de leste mitt forrige blogginnlegg og øreplugger.

Her er deres sukker, deres mangojuice, deres kinamat, deres sjokolade, deres kaffe (eller hva nå enn dere konstant lengrer etter..).

Her er plugsoppdateringen;

Jeg aner ikke hvor store de er, men vil tippe på rundt 6-7 mm. Og det var jo i grunn der jeg skulle stoppe, på 7 mm. Men det har seg altså slik at de økologiske trepluggene er utrolig dyre, så det får jeg heller kjøpe meg om jeg får ett par kroner ekstra en vakker dag, dermed får jeg ikke kjøpt meg de pluggene jeg ønsker meg. Men jeg har funnet en grei erstatning, på en norsk vevside. 10 mm store plugs i lyst tre med et lite rødt hjerte på. Har jeg noe valg? Tingen er at jeg ikke er så veldig skremt av tanken. Som med tatoveringer er også denne kroppskunsten addictive (i mangel på et bra norsk erstatningsord). Jeg var klar over fenomenet; Hallo, jeg har to tatoveringer og åtte hull i ørene (til sammen, altså). Men allikevel er jeg på vei oppi fellen. Ønsk meg lykke til!

Viva España!

2009-04-13T19:39:00.010+02:00

For meg betyr påske båttur med foreldre og besteforeldre, kinasjakk, ullsokker, kvikk lunch, snø og Sand (som i stedet, ikke materialet). Men i år bar det til sørligere strøk, -Spania!

Yes, jeg er en reel sydenløve. Charterfeber here I come!.. (Sarkasme, uff uff.)

Neida, det var da ikke så gale. Jeg reiste sammen med søsteren min, Ida, og søskenbarnet vårt, Kristine, for å besøke tante og onkel og enda to små søskenbarn. En reel familie ferie, med andre ord. Turen gikk til Torrevieja, en by i Alicante-provinsen sånn sør-øst i Spania, hvor min tante har, sammen med mine to små søskenbarn på 2 år og ett halvt år, tilbrakt de to siste månedene i en feriebolig.

Jeg pugget Spansk, ett språk som fascinerer meg og som jeg har prøvd å lært på egenhånd i flere år, og pakket kofferten med nærmest alt jeg eier og har av kamera utstyr for å gjøre meg klar for min "språkreise" til Spania. Du ser, det høres så utrolig mye bedre ut å si "språkreise" enn sydentur. Jeg liker ikke at folk sier de skal til Syden. Jeg drar ikke av overfladiske ønsker om å bli solbrun. Jeg liker ikke å bo på skandinaviske hotell, hvor de eneste man opplever av en annen kultur er når den svenske guiden kaller is for glass. Fobien for sydenreiser som jeg pådro meg relativt tidlig i livet, er nok litt av grunnen til at jeg alltid prøver å lære meg litt av språket i de landene jeg besøker. Det er liksom min måte å vise respekt til kulturen på. Det er dermed ikke slik at jeg snakker flytene Spansk, gresk, Estisk, Tyrkisk og så videre, jeg må ærlig innrømme at jeg som regel ikke lærer meg mer enn de veldig typiske begrepene som "Hei", "Takk" og "Ha det bra", men du kan også finne en sporadisk "Liker du å danse?". Den kommer alltid godt med. Te gusta bailar?

Det var en veldig koselig påsketur til Spania. Jeg skal la bildene tale litt for seg selv. Og apropos bilder; Jeg tro som sagt med meg en del fotoutstyr i håp om å komme hjem igjen med flotte bildefangte minner.. Nå har jeg funnet ut hvorfor bare 6 av 24 bilder kunne bli fremkaldt fra rullen i det gamle kameraet mitt forrige gang. Kameraet har problemer med å dra filmen videre etter at jeg har knipset bildene. Dermed blir flere bilder tatt over hverandre og det blir bare rot. På grunn av dette mistet jeg flere bilder jeg trodde jeg hadde fått tatt både i Stavanger og i Spania. Ironien er at selv om jeg kom hjem med hele 861 (!!) bilder fra turen, er det de 15-20 bildene jeg trodde jeg hadde fått festet til film i det gamle kameraet jeg savner.

Kristine, Ida og meg på mandags marked i San Pedro.

Bassenget til leilighetskomplekset.

Vi var på en i overkant kristelig påskeparade i sentrum av Torrevieja. En god blanding av skumle ku klux klan lignende folk og en blodig Jesus på korset, ble nesten for mye for meg.

Påskeparadens musikalske innslag.

I Torrevieja er det dødskult med graffiti!

Smoooooth!

2009-04-03T10:47:00.006+02:00

En smoothie er en kald og søt drikk laget av fersk frukt og fruktjuice som er kjørt i en blender sammen med knust is, frosne fruktbiter eller yoghurt. Smoothies minner mye om milkshakes i konsistensen, men inneholder normalt ikke melk eller iskrem. Smoothies er ofte markedsført mot helsebevisste konsumenter. Smoothies oppsto sent på 1960-tallet når helsekostbutikker i USA begynte selge drikker laget av fruktpuré. Amerikaneren Stephen Kuhnau, grunnleggeren smoothie-franchisen Smoothie King, hevder å ha oppfunnet begrepet smoothie og ha laget den første smoothien. Kuhnau, som var laktoseintolerant, jobbet som milkshake-maker, men da han ikke kunne selv ha i seg melkeprodukter, serverte han kundene sine drikker laget kun av knust frukt.

-Wikipedia

Jeg elsker, elsker, elsker smoothies! Hadde jeg hatt råd til det, skulle jeg ha startet hver dag med én smoothie. Jeg og søsteren min har eksperimentert litt og her er vår beste, og enkleste, smoothie:

Du trenger:

Noen frosne jordbær, litt frossen tropiks mix (Melon, annanas, druer..) og akkurat passe med Noras Lavsyrede eplejuice (også kjent som den beste juicen i verden!).

Kjør blandingen i en blender, server gjerne med bananer rundt glasset - Men for all del, ikke ha banan oppi selve smoothien! That's a no-no! - serveres kald og nytes for alt det er verdt. Smoothies er nemlig nam, nam og det er utrolig bra for deg!

You suck at photoshop

2009-04-02T22:46:00.005+02:00

Jeg satt og tullet litt med photoshop i dag og ble veldig fornøyd med resultatet. Det finnes utrolig mange videoer med photoshoptips på Youtube. Både videoer med nyttige tips og råd, og andre ikke fullt så nyttige, for å si det slik.

Jeg er ikke noe glad i oppskrifter og skal helst finne ut av ting selv, men inspirasjon trenger man. Etter å ha sett ett par filmen og styrt på i photoshop selv i noen timer, fant jeg ut av litt forskjellige nye ting. Det er en av de tingene som er så kjekke med slike programmer (ja, jeg skrev slike, selv om jeg virkelig mener at photoshop er enestående..), man lærer stadig noe nytt!

Her er noen bilder jeg fikset litt på. Bildene tok jeg av Cecilie på forrige søndag, da vi koste oss på kafé og tur i byen. Jeg tror jeg begynner å finne fotostil min, hva synes du?

Sett foten ned!

2009-04-02T21:40:00.003+02:00

Det er ikke alltid like lett å være miljøverner i Stavanger, Norges oljehovedstad.
Det sies at om man ikke har kreft selv, kjenner man garantert noen som har det. Det samme kan sies om det å være siddis og jobbe i oljeindustrien. Jobber du der ikke selv, gjør foreldrene dine det.
På grunn av dette avslappede og dagligdagse forholdet til oljebransjen, er jeg redd for at vi i Stavanger ikke ser klart nok når det er spørsmål om nye oljefunn.

Goliat er et at de mest kystnære oljefunnene i Norge, og ligger innenfor et område som regjeringen selv definerer som ekstra sårbart og verdifullt. Om kort tid skal regjeringen avgjøre om Goliat skal bygges ut eller ikke. Stavanger Natur og Ungdom krever at regjeringa viser ansvar og setter foten ned for oljeindustrien!

Sier man ja til Goliat, sier man også ja til det første oljefeltet i Barentshavet. En utbygging som vil markere startskuddet for oljeindustriens inntog i det sårbare og rike området. Kampen om Goliat er ikke bare kampen om et særdeles sårbart havområde, det er også kampen om fremtiden vår.

Norsk oljeindustri står for hele 25 prosent av norske klimagassutslipp. Fra 1990 og fram til i dag har oljeindustrien doblet sine utslipp. Dette er en næring som altfor lenge har fått gjøre som den vil, og som uten tvil bærer hovedansvaret for klimaendringene vi står overfor.

Vi er kommet til et punkt der nok må være nok. De menneskeskapte klimaendringene krever at politikerne viser ansvar og tør å sette foten ned, spesielt for norsk oljeindustri. Sier politikerne ja til utbyggingen, er det et tydelig signal om at kortsiktig profitt fra oljen settes høyere enn miljø- og klimahensyn.

I år er det stortingsvalg og klimaforhandlinger i København og politikerne har virkelig mulighet til å vise hvilke klima- og miljøambisjoner de har. Det vil være en utrolig dårlig start å si ja til en oljeutbygging i det sårbare nord, som vil være en risiko for alle de fornybare ressursene i Barentshavet og som vil bidra til å forverre de alvorlige klimaendringene.

Det er politikernes valg, men vi vil ikke la dem slippe unna ansvaret! Vi er i det miste en gjeng siddiser som tør å si i fra, og jeg vet at vi har mange bak oss når vi i Stavanger Natur og Ungdom krever olje-nei.

Analog bildebegeistring

2009-03-21T18:28:00.008+01:00

For en god stund siden var jeg og Linn Sofie på et loppemarked i Kopervik. Jeg elsker å gå på loppemarked og kommer som regel hjem med et eller annet flott. Denne gangen var det et utrolig tøft og gammelt kamera. Herligheten kostet meg kun 30 kroner, noe som var betydelig mindre enn hva filmen kostet.

Ettersom jeg er godt vant med digitale speilreflekskamera, (hvor man i teori alltid vet hva man driver med, men i praksis knipser og knipser, stiller litt og og litt ned, og knipser videre) tok jeg meg ekstra god tid med å ta alle de 24 bildene på filmen. Nå har jeg endelig fått dem fremkallt. Hvilken gjennsynsglede!

Av 24 bilder var det visst bare 6 bilder som ble brukbare. Men det gjør ikke noe. Det bryr jeg meg ikke om. Dette ene bildet var verdt det!

Dette er mamma, meg og farmor, en flott og solfylt dag utenfor huset til farmor. Dette skal få sin plass på veggen, det kan jeg garantere. Allerede har det fått en veldig spesiell plass i hjertet.

Dette bilde synes jeg også ble utrolig stilig. Bildene bærer spor av tiden, men er allikevel ikke eldre enn ett år. Og disse bildene er ikke rørt av photoshop i det hele tatt! Fabelaktiv!

Moralsk undertrykket shoppoholiker.

2009-03-19T17:54:00.005+01:00

La meg være overfladisk et lite øyeblikk. Jeg savner shopping. Jeg savner gleden av å kjøpe meg noe nytt. Jeg savner lukten og følelsen av helt nye klær. Jeg savner å gi meg selv noe jeg virkelig har lyst på. Jeg savner å slippe å bry seg om om man har penger til mat eller ikke. Jeg savner rett og slett litt luksus, bare pitte litt.

Nå er det vel nøyaktig 78 dager, eller nesten 12 uker, siden jeg shoppet. Nå har jeg aldri vert noe særlig shoppinggal av meg. For all del, ikke sammenlign dette med "Jeg har vært edru i 52 dager.." Jeg har altid vært veldig sparsom, aldri hatt noen problemer med shopolisme, men det er noe med den følelsen av å ha kjøpt deg noe virkelig pent noe. En sånn, "Ah, nå er jeg fornøyd!"- eller enda verre - "Ah, nå har jeg vært flink!".

Det er mye ved min livsstil som går på selvdisiplin. Ikke nødvendigvis fra min side, men jeg antar og har tidligere erfart at det er slik det virker for andre.

Ting Line ikke gjør, topp 6:

Jeg drikker ikke alkohol.
Jeg røyker ikke.
Jeg spiser ikke kjøtt (ikke fisk eller gelantin heller selvsagt).
Jeg vasker ikke håret (tihi, mer om det senere).
Jeg bruker ikke skinn (ikke pels heller selvsagt).
Jeg drikker ikke brus.

Okey, det var litt teit å lage en liste. Men om jeg skal analysere meg selv litt her, så gjorde jeg det vel får å lette på samvittigheten.

En dag på skolen meddelte to venninner at de hadde funnet ut av hva jeg var. Flott sa jeg, hva er vel bedre enn å finne ut av hva du er, liksom. De sa jeg var Puritaner. Og da tenker vi ikke på tilhener av en streng engelsk kirkelig retning på 1500- og 1600-tallet som ut fra et kalvinsk syn ville rense den anglikanske kirke fra katolske skikker, sermonier og lignede, men på definisjon nummer to; person som lever etter strenge moralske prinsipper; person som lever enkelt og sparsomt, asket.

Og da gikk det liksom først opp for meg. Jeg har utrolig strenge moralske prinsipper. Selv om jeg har blitt, ikke direkte mobbet, men snarere ertet litt for dette så lenge jeg kan huske, har jeg liksom aldri tenkt slikt over det før.

Jeg får altså så sinnsyk dårlig samvittighet om noen hevder at jeg ikke er like moralsk som jeg selv ønsker å være. Selvsagt har jeg lært meg å spøke om det. Jeg har en vanvittig selvironi. Men så snart som noe blir litt for seriøst, går det ikke bare innpå meg, men snarere tvers igjennom meg. Derfor må jeg liksom bare rettferdiggjøre mitt nåværende shoppingsug, med en liten liste over ting jeg ikke gjør, av moralske (i noen tilfeller også helsemessige) grunner.

Jeg tror jeg må arrangere en byttering snart...

Plugs or no plugs?!

2009-03-17T17:48:00.004+01:00

Da var meningsmålingen avsluttet og dommen falt. Blir det plugs i ørene, eller ikke?

Før jeg røper hvordan utfallet ble, må jeg bare få påpeke at jeg hadde bestemt meg for hva jeg skulle gjøre lenge før pollen var over.

Slik så meningsmålingen ut:

Og slik ser ørene mine ut:

Flax?

2009-03-12T19:51:00.005+01:00

Jeg var nettopp på butikken en liten tur. Jeg skal til Bergen i morgen og må derfor handle meg litt mat til den lange bussturen. Jeg er fortsatt i hamstremodus så jeg har nettopp stappet fryseren full av de ekleste fryste varer. Naturlig nok foretrekker jeg dem så ferske som mulig, av mange grunner. Smak og miljøvennlighet er to av dem. Uansett, da jeg sto i kassen og skulle betale for disse iskalde herlighetene la jeg for første gang merke til den lille boksen som stod rett foran nesen på meg; Flaxloddboksen. Jeg tenkte som så at om flaks og karma er noen lunde det samme, har jeg her sjansen til å tjene meg ett par kroner.

Etter at en lærer presenterte sitt nyeste pengeprosjekt i en skoletime for litt siden, har jeg tenkt litt på hva jeg kan gjøre med pengene mine. Det er også en ørliten sjanse for at denne tanken har litt røtter i magen min, som på grunn av stram økonomi ikke får den maten den foretrekker. Men før jeg virker for kapitalistisk av meg, må jeg få presentere lærerens pengeprosjekt; Det heter Kiva og er en nettside som lar deg dele ut mikrolån til folk som trenger penger mer enn deg selv. Jeg ble veldig fascinert av det hele og tenkte jeg også skulle hive meg uti det. Man kan da selv velge hvor mye man låner bort, og viss alt går etter planen taper man jo ikke på det heller. Slik som min tankegang er i forhold til penger (Jeg har veldig lite peiling på økonomi) så gjør man i hvert fall ikke det, men som læreren min påpekte går man glipp av renteutbytte. Men når det står mellom å hjelpe en fattig dame i Sør-Amerika som trenger penger for å kjøpe inn grønnsaker til butikken hun driver, eller ett par kroner i rente, da er det ikke noe valg. Uansett så tenker jeg å se hvordan det går med læreren min sine lapper, før jeg eventuelt begir meg ut på det selv. I mellom tiden klarte jeg da altså å snuble over et annet pengeprosjekt, nemlig Flaxloddet. Nå lurer du kanskje på hva som er hensikten bak min jakt på ett eller annet penge prosjekt, og da kan jeg bare si at det rett og slett er å få noe ut av de få pengene jeg har, og for meg betyr ikke det nødvendigvis å skaffe meg flere av dem, pengene altså, men bare få noe ut av dem. Skjønner du?

Nå sitter jeg med Flaxloddet foran meg. Det er rent og pent og eventuelle gevinster er fortsatt skjult bak ett tynt lag med hva det nå enn er som skrapes bort. På vei hjem fra butikken begynte jeg å tenke litt på om jeg ville vinne eller ikke. Ha flaks eller ikke. Ha god karma eller ikke. Og med det kom jeg raskt til den konklusjonen at jeg har både flaks og god karma, og at jeg ikke trenger noen tall på et skrapelodd til å fortelle meg det. Jeg har det utrolig godt. Jeg har nettopp fått stipend, hva har jeg å klage over?
Jeg bestemte meg derfor for å donere en eventuell gevinst bort til et veldedig formål. Jeg tenker Dyrebeskyttelsen, det er utrolig lenge siden jeg har gjort noe veldedig i forholdt til dyr (miljøet tar opp mye tid, energi og eventuelle penger), før var det min absolutte hjertesak. Men altså, ved å redde miljøet, redder man jo både folk og fe, ikke sant?

Jeg har to sjanger. Jeg kan vinne opptil en million på det ene feltet og opptil ett tusen på det andre. Er du klar? Nå skraper jeg! 250, 25, 100, 50, 25 og 250. Niks ingen gevinster her. Da er det neste. Om jeg vinner én million, skal jeg seriøst donere alt til Dyrebeskyttelsen! Here we go.. 10 000, 100 000, 25, 1 000 000, 50, 100, 10 000 og 100.. Arrgh! Så mye flaks eller karma har jeg visst ikke. Da ble dessverre jeg 25 kroner fattigere og Dyrebeskyttelsen ikke noe rikere. Jeg føler det hadde blitt en mye bedre slutt på dette innlegget om jeg faktisk vant. Kanskje neste måned.

Mmm.. Mat!

2009-03-10T14:25:00.006+01:00

Det er nå rundt én uke til jeg får stipend og jeg befinner meg i den såkalte sulteuka. Med rumlende mage og hodeverk, noe som jeg er overbevist om at et syntom på fruktmangel, gikk jeg inn på butikken i dag i håp om å få byttet til meg litt mat for det skrukkete hundrelappen jeg hadde i bukselommen (Den var egentlig ikke i bukselommen, men på bankkortet mitt, men i et forsøk på å gi historien litt mer dybde lyver jeg litt).Etter å ha regnet litt på kalkulatorfunksjonen på mobilen, var jeg kommet frem til at summen av varene i handlekurven var på cirka 91 kroner. Ja, jeg vet "cirka 91 kroner" høres litt merkelig ut, men når man ikke vet hvor mye verken bananene, appelsinene eller pærene veide og dermed kostet, blir alt litt sånn cirka. Uansett, litt små nervøs stiller jeg meg i køen ved kassen og øver inn setningen "Åh, søren, kan du ta bort nudlene da?".

Nå har det seg slik at jeg liker bedre å ha litt for mye, enn litt for lite. Dette gjelder i grunn veldig få ting i livet mitt, men når det kommer til antall minutter til kystbussen går eller penger parat ved kassen på Rema 1000, så gjelder dette uttrykket. Dermed ble jeg veldig lettet, men allikevel ikke så veldig overrasket da mannen bak kasseapparatet sa at det ble 88 kroner.

Selv om jeg da altså ikke klarte å regne meg frem til det rette beløpet håper jeg like vel at mine fabelaktive matteevner som jeg her fikk et glims av, det ble jo tross alt en viss saldo i mitt favør, viser seg på matteprøven jeg avla forige uke.

Uansett, det ble mat på meg til slutt og det er utrolig hvor mye mer kreativ og velsmakende maten blir, når man føler man virkelig fortjener den.

Over på ett helt annet tema; Øre plugger!

Og det det tenker jeg på slike fancy plugs som man utvider hullet i øreflippen med, ikke de ekle gule gummitingene som man putter i øret for å stenge verdens ulyder ute. I det siste har jeg nemlig lurt litt på om jeg skal skaffe meg plugs. Hva synes du? Svar på meningsmålingen jeg har lagt ut over, og du får kanskje ett lite ord med i spille på hva som skjer med øreflippene mine fremover. Jeg har funnet de plugsene jeg i så fall ville ha hatt. De er håndlaget av økologisk trær som er plantet for å bli til søte (og små, i mitt tilfelle) plugs, "lakket" med giftfri bievoks. Produksjonen av disse flotte plugsene blir i tillegg elektrifisert med vindkraft, 100%

Hallo, kan jeg la være å skaffe meg minst ett par, liksom?!

Nytt styre i Stavanger NU!

2009-03-09T21:25:00.004+01:00

Kvinnedagen!

2009-03-08T15:53:00.012+01:00

Jeg har etter hver laget meg en del tradisjoner rundt diverse høytider. Blant annet har jeg så kalte BH-løse kvinnedager hver 8 mars. Noe som enkelt og greit betyr at hver 8 mars, lar jeg BHen ligge i skuffa. De fleste vil sikker tenke at hva i all verden gidder jeg det for. Jeg vet de fleste kvinner foretrekker å gå med BH, og ikke forstår hvorfor jeg i det heletatt vil utsette meg får torturen å gå uten. Men her er altså forklaringen. Når jeg tenker feminisme og kvinnekamp, tenker jeg først og fremst på Patti Smiths Ester cover. Det er langt fra det eneste jeg tenker, men det er altså det første. Hårete kvinnearmhull og fraværende BHer. Veldig retro, I know. Det er noe med nostalgien og -jeg vet ikke helt- naiviteten ved det, som jeg rett og slett liker.

Det vi kvinner står for i dag, i forbindelse med likestilling, er ganske anderledes enn det datidens kvinner kjempet for på 60-70tallet. Men kampen er langt fra ferdig.

Likevel liker jeg å dra frem de, i mine øyne, søte og litt naive symbolene for feminisme og kvinnekamp.
Det er med hode høyt hevet, uholdte bryster og hårete armhull (som egentlig alltid er hårete, ikke bare på kvinnedagen.. Hallo, det er helt naturlig og ikke det minste uhygienisk!) jeg gjør meg klar for å gå i mitt aller første 8. mars tog!
Til lykke med dagen, jenter!

Opprop for rensing av Kårstø!

2009-03-05T22:06:00.000+01:00

Gasskraftverket på Kårstø spyr daglig ut 3288 tonn CO2, noe som tilsvarer 1260 biler. Norge har et internasjonalt ansvar om å kutte sine egne klimagassutslipp og utvikle miljøvennlig renseteknologi som resten av verden skriker etter.

I dag samlet NU, AUF og SU seg ved sølvberget i Stavanger for å kreve rensing av gasskraftverket på Kårstø. Det ble samlet inn underskrifter som skal overrekkes regjeringen på et senere tidspunkt, og delt ut løpesedler om ”Rock for rensing” som skal være i morgen.

- Det er bra at NU bruker tid og fokus på å rense Kårstø. Jeg og SU vil jobbe innad i SV for at regjeringen gjør en investeringsbeslutning nå før valget. Selv om jeg ikke liker det så vet vi ikke hvem som kommer i regjering, i verste fall blir det en regjering med FRP i, sier Eirik Faret Sakariassen, leder i Stavanger SU.

Hvorfor er det viktig å ta en investeringsbeslutning før valget?

- Selvfølgelig er det viktig, for vi kan ikke la en miljøbeslutning overlates til en regjeringen som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. I nedgangstider er det viktig å bruke penger på miljøtiltak. Nå kan vi virkelig gjøre en forskjell på miljøet. Vi i AUF er imot gasskraft, men nå som det er bydg, må vi rense det, sier Joakim L. Bjørnestad, leder i Rogaland AUF.

Når regjeringen la frem Soria Moria-erklæringen skrøt de på seg at 15 års gasskraftstrid var løst av den rødgrønne regjeriengen. Den kampen er enda ikke over, og det ble samlet over 100 000 underskrifter mot forurensende gasskraftverk.

- Regjeringen må holde det de lovet fra Soria Moria-erklæringen og rense gasskraftverket på Kårstø. Vi kan ikke ha en regjering som prioritere vekk rensing av norges nest største punktutslipp, nemlig gasskraftverket på Kårstø og gassterminalen på nabotomta, som er norges nest største punktutslipp, sier Line Lønning, påtroppende leder i Stavanger NU.

Rogaland kan bli et foregangsfylke, og være de første i verden til å få på plass et fullskala renseanlegg. Gasskraftverket på Kårstø vil slippe ut like mye som 460 000 biler, som er over dobbelt så mye som Oslo by slipper ut årlig.

- Som en storeksportør av olje og gass har Norge et internasjonalt ansvar om å kutte sine egne klimagassutlsipp, og utvikle miljøvennlig renseteknologi som resten av verden skriker etter, sier Erlend Tellnes, leder i Rogaland Natur og Ungdom.

Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø. Nå, over tre år senere, foreligger det fortsatt ingen renseplaner. Rogaland har muligheten til å bli et foregangsfylke, og være de første i verden til å få på plass et fullskala renseanlegg. Vi kan utvikle en miljøvennlig renseteknologi som resten av verden skriker etter.

Karma er en bitch

2009-02-27T09:54:00.005+01:00

I mitt miljøtips nr. 1 presenterte jeg mitt nyttårsforsett Kjøpfritt år. Det gikk ut på at jeg i hele 2009, ikke skulle handle noe nytt. Men kun kjøpe ting på bruktforetninger. Men selvsagt - ingen regel uten unntak. Jeg gidde meg selv lov til å handle nytt undertøy, sokker og kosmetikk, ting som går på hygiene er lovt.

To måneder inn, og jeg har klart meg veldig bra. Selvsagt er det ting jeg har veldig lyst på, som det er veldig surt å bare gå forbi, men jeg har klart å la være. Dette er selve definisjonene på selvdisiplin. Men la meg bare få si en ting; Jeg er da kun et menneske! Et uttrykk jeg i grunn aldri har forstått meg på, nettopp derfor velger jeg å bruke det nå. Tingen er at jeg har oppdaget en veldig menneskelig egenskap i meg selv gjennom disse to månedene (Ikke det at jeg ikke har menneskelige egenskaper fra før av, men disse er mer negative enn jeg skulle ønske). Nemlig at jeg konstant prøver å smyge meg unna reglene. Noe jeg i utgangspunktet vil tørr å påstå at jeg ikke pleier å gjøre. Men nå prøver jeg å få folk til å gi meg gaver - som ikke er direkte ulovlig, jeg minner om at det var jeg som laget reglene for dette kjøpefrie året - og betale dem tilbake i for eksempel kaffi. Jeg liker å tro at jeg her bare gjør verden en tjeneste. Jeg gir avkall på verdens kapitalistiske måte og reintroduserer den til byttehandelen, som er mye, mye koseligere.

Uansett, jeg var på Kvadrat forleden. Noe jeg som regelt er kun når søsteren min er på besøk. Mamma hadde ringt tidligere på dagen og sagt at jeg hadde fått 200 kroner av mormor og mossan (Vi kaller morfaren vår for mossan fordi min søster ikke klarte å si morfar når hun var liten). Pengene hadde jeg da bestemt meg for at skulle gå til å nedbetale et lån som jeg to ut hos mamma og pappa for noen måneder siden. Men hallo, pengene var da en gave. Og i teori så kunne den gaven være hva som helst. Hva som helst som har en verdi på cirka 200 kroner.

Med den tanken godt innplantert i hode bestemte jeg meg får å kjøpe en veldig fin plummefarget, strikket ulljakke. Jakken hadde kostet 499,- men kostet nå 150,-. Jeg trengte den. Jeg frøs. Jeg fikk den av mormor og mossan.

Nå kommer jeg endelig til den delen av blogginnlegget som forklarer tittelen. For på bussen hjem fra Kvadrat klarte jeg nemlig å gå fra handlenettet mitt, som da inneholdt den nye jakken og tre par nye truser, hvorav en av dem var min søsters. Ikke bare var dette ufattelig kjedelig fordi jeg nettopp hadde brukt 310 kroner på innholde i handlenettet og hadde skyldfølelse fordi jeg nesten hadde jukset med kjøpfrittår, men også fordi jeg elsket det handlenettet. Det stod This is not a plastic bag på den og den hadde en god dose sentimental verdi. Jeg har ringt og ringt til Veolia, men nettet har ikke dukket opp.

Karma er en bitch, men bare når du selv er en!

Siddis kjendis?

2009-02-26T19:17:00.005+01:00

I forbindelse med Natur og Ungdom og åpningen av Kårstø, har jeg vært litt i media i det siste.

Og Rogalandsavis hadde viss nok mottatt så pass mange pressemeldinger som inneholdt mitt navn at det var nettopp mitt navn som dukket opp når de skulle bestemme seg for hvem de skulle skrive om i spalten God morgen. Det var jo utrolig festlig og her er resultatet:

Presse, presse, presse!

2009-02-23T13:21:00.003+01:00

Jeg og plakataksjonenen til Natur og Ungdom er i Rogalandsavis!

Under overflaten

2009-02-22T12:53:00.007+01:00

I går var jeg og søsteren min på konsert.

For andre gang på tre-fire måneder var vi vitne til Marit Larsen-magi fra scenen.

Første gang var vi på konsert med henne var på byscenen i Haugesund. For de som aldri har vært der, så er det et relativt intimt konsert lokale. Og med mindre du har betalt en masse ekstra for både konsert og fancy middag, så har du stå plass. Konserten på byscenen var veldig, veldig bra. Det var åpnings konserten på hennes turne og det er mulig at det påvirket hennes opptreden litt, men det spilte ingen rolle. Det var utrolig god stemning både på scenen og ikke minst blant publikum.

I Stavanger konserthus i går kveld, var saken en litt annen. På scenen var det skikkelig trykk og man klarte så vidt å sitte stille i setet når tempoet tok seg opp. Men ett lite glims over resten av publikumet og iveren etter å ta helt av bare døde momentant.

Hva i all verden!? Dere er da ikke på kino, liksom!

Det er helt sykt hvor egoistiske slike publikummere er. Jeg følte meg i allefall egoistisk der jeg satt. Her skal kjære, søte Marit og bandet hennes servere oss alt på sølvfat uten at vi bidrar til å få opp stemningen i det hele tatt.

Men for all del, vi fikk det jo faktisk servert på sølvfat. Det var kjempe bra og på scenen manglet det ikke på innlevelsen! Men jeg og søsteren min, som ikke er særlig vant med å spille en så passiv rolle på konserter, hadde litt problemer med å beherske oss. Det er mulig du nå tenker "Hallo, det er Marit Larsen vi prater om! Hvor mye trøkk er det snakk om, liksom?!". Da skal vil jeg bare anbefale deg å få med deg en av hennes konserter. Marit Larsen er kjempebra og det er trøkk til tusen.
Uansett, her sitter vi, to stå-konsert-publikummere å klarer ikke sitte i ro. Ida, min søster, synger med og beina mine går som trommestikker.
Etter hvert forstod også resten av salen at her går det ikke ann å være kinositter, bokstavlig talt. Og mot slutten tok det også litt av blant publikum og konserten var bare helt super!
Slik jeg ser på det er det 50% det som skjer på scenen og 50% det som skjer blant publikum som utgjør konsertopplevelsen. Dette gjelder da selvfølgelig ikke Kaizers Orchestra, der er det 100% - 100%!

Filosofi på kveldstid

2009-02-20T21:42:00.006+01:00

Ubetinget kjærlighet. Hva legger du i begrepet? Hvem elsker deg, helt ubetinget. Uansett. Hva enn som skjer.
Eksistere i det hele tatt denne kjærligheten? Eller noen som fortjener den?

Ubetinget kjærlighet. Hør på det. smak litt på det. Ja, lukt gjerne også om du skulle ønske det. Er det ikke vakkert? Er det ikke flott? Jeg tror det er det det går ut på. Livet. Ubetinget. Med mindre du automatisk assosierer det med fengselsdom, er det en utrolig flott ord. Ett av de flotteste vil jeg tørr å på stå.
Kjærlighet skal bare være. Det er ikke noe man må gjøre seg fortjent til. Det kan ikke vinnes, det kan ikke tapes. Ekte kjærlighet er ubetinget.

Alt annet er forøvrig kun tidsfordriv og veldig hyggelig selskap.

Fotografier

2009-02-17T10:47:00.011+01:00

Lyng i Stavanger sentrum.

Typiskt syn i Stavanger.

Due i parken.

Forlatt båd i havnen i Tzarevo, Bulgaria.

Pusen Sofie.

Gitaren min, en flott Takamine.

En gammel lada i båthavnen i Tzarevo, Bulgaria.

Human footprint

2009-02-15T19:24:00.002+01:00

Dette har visst blitt en miljøblogg! Slik kan det gå når en blogger om hva nå enn man har i tankene! Jeg vil dele denne videoen med dere. Et program på National geographic channel om våre Human footprint. Jeg blir lettere forferdet når jeg ser på slike programmer, men ekstremt fascinert. Tanken og ikke minste synet på hvor mye vi faktisk forbruker og kaster i løpet av livet går virkelig inn på meg.

Men det er da det er litt kjekt å kunne si at "HAHA! In your face meat-eater! Jeg spiser ikke seks griser, fem kuer eller 1423 høner! Og 13248 øl, de skal du få ha for deg selv!".

Enjoy! (Filmen, ikke kjøttet og ølen..)

Miljøtips nr.4

2009-02-15T16:59:00.006+01:00

Scenario; du må i forbindelse med jobb eller skolen printe ut dokumenter på papir. Men uhh, ork! Printeren bare spyr ut med ark med to linjer, unødvendige bilder og reklame fra nettsiden på! Hadde det bare eksistert ett program til din dumme data eller din fantastiske mac som lot deg markere de sidene av dokumentet du ikke trengte å printe ut!

Jeg gir deg Lines miljøtips nr. 4 - Print forsvarlig!

Last ned gratisprogrammet Green Print! Det lar deg eliminerer sider du ikke ønsker å printe ut, slik at du kun printer ut kremen av dokumentet og kutter bort unødvendighetene (skorpene om du vil, når vi først snakker i matmetaforer..). På den måten kan du spare både penger, blekk og papir! Programmet lar deg også se hvor mange trær og penger du har spart! Ganske enkelt helt genialt!

Husk også å printe på begge sider av arket, på den måten kan du jo faktisk spare 50% av arkene!

Fotoshopping på en rolig lørdagsmorgen

2009-02-14T09:09:00.006+01:00

Jeg har en av de late lørdags morgenene i Stavanger, som jeg ikke har hatt på veldig lenge nå, og som jeg er veldig glad i. Det er deilig å ligge godt under dyna, med macen på fanget mens dagslyset sakte fyller rommet. Det pleier å være mørkt og travelt om morningene. Jeg skal ikke engang nevne at det er St. Valentines dag i dag, jeg boikotter, som vanlig.

Jeg har fiklet litt på Photoshop i det siste. Jeg har ikke holdt på med programmet på veldig lenge, men etter at vi hadde en fotooppgave på skolen som innehold til fotoshopping var det på an igjen.

Jeg har virkelig slått meg på å gjøre alle bildene vintage. Jeg har alltid likt bilder som ser ut som om de ble tatt på seksti-syttitallet, eller gjerne på begynnelsen på nittenhundretallet. Det er noe spesielt med slike bilder. Fargene, vignettene, kornetheten. Og så har vi jo hele aldringsprosessen som har foregått siden bildene angivelig ble tatt. Skrapene, brettene, falmingen.

Dette er et gammelt bilde jeg fant sammenbrettet i lommen på oldefars gamle kjole (som i kjole og hvit). Bilde er fra middagen jeg hadde i går. Tomatsuppe og olivenbrød.

Vevets skittne ryker

2009-02-11T18:57:00.006+01:00

Det farer visse usannheter om meg på vevet i disse dager. Om du nå spør deg selv i retning av "Vevet? Hva er vevet? Hva er det hun babbler om?", så kan jeg fortelle deg at det er ett av de mange flotte nynorskordene jeg har plukket opp i det siste, at det betyr nettet, som i Internettet, med stor I og at jeg forøvrig ikke babbler, men blogger. Tilbake til disse usannhetene, eller ryktene om du vil. Det er nemlig blitt fortalt på hele to blogger på vevet at jeg, en selverklært ekstrem-vegetarianer og miljøverner, ikke er det i det heletatt. Disse bloggerne hevder rett og slett at de har observert meg på byens McDonald's resturante, om man kan kalle det det, spisende på en cheeseburger! Nå er dette riktig nok veldig upolitiske kilder, som forøvrig lyder navnene Sladreskreppa og Iselins verden, men allikevel vil jeg bruke dette blogginnlegget på å rette opp i disse usannhetene. Jeg har riktig nok bedre ting å ta meg til og jeg vil påstå at diss type sannløse rykter er meg underlegne, men allikevel!

Her skal dere høre det fra hestens munn, som de sier på engelsk. Noe sier meg at det ordtaket ikke fungerer like bra på norsk, men la gå. Jeg var kanskje på McDonald's her om dagen, men det var kun får å følge to utsultede og underernærte kjøttetere - så underærnæerte faktisk at de ikke har moralsk ryggrad - som absolutt skulle ha seg hver sin "Sjikken salsa".

Jeg for min del spurte damen ved kasseapparatet, noe sier meg at hun også var kokk, om løkringene var fritert sammen med noe annet,

det var de selvsagt kunne kassedame/kokk nummer 2 bekrefte, etter at nummer 1 nølte og helst ville svare at nei, det var de ikke.

Med det oppklart satt jeg meg stille og rolig ned på stolen og ventet mens mine to kompanjonger innhalerte sine burgere. Deretter gikk vi videre til Søstrene Grene.

Det var det. Ingen cheeseburger, ingen søppelkasting, ingen taxi.

Ingen dobbeltmoraler ute å går her!

Jeg avslutter med et bilde av dagens middag, som absolutt ikke var noe ekkel cheeseburger fra McDonald's men wokede grønnsaker med couscous og spinat!

Obs! Obs! La dere merke til bøkene i bakgrunnen? Ikke lett å se men det er altså en bunke bøker med følgende navn; Miljøpolitikk, Økosystem Barentshavet og Natur og ungdom - 30 år i veien. Viss ikke dette er nok bevis på mine ensidige moraler, både i form av vegetarisme og miljøvern, så vet ikke jeg!

Mat , musikk og mangel på konsentrasjon

2009-02-10T14:44:00.004+01:00

Jeg er ukonsentrert. Jeg har lekser. Jeg har tanker i hode. Jeg lyst. På mat. På å se på tv. På å sove. Jeg er ukonsentrert. Derfor lager jeg meg mat og hører på fin musikk. Ovnsbakte skiver med urte- og hvitløkssmørost og spinat på og The Free Design. Lekser og prøvelesing neste!

Men først god næringsrik mat og søt musikk.

Nær-rings-livs-hus og miljøtips nr. 3

2009-02-09T08:50:00.009+01:00

I går stod jeg å ventet på bussen. Jeg hadde nettopp kommet med båten fra Kopervik etter å ha vært litt hjemme i helgen. En veske, en ryggsekk og ett handlenett som inneholdt en flettet kurv, som igjen inneholdt en gammel, blomstrete badetromsvekt (viste fem kilo for mye da jeg fant den i mormorskjeller, men så fant jeg hjulet man kan stille utgangspunkt vekten med og nå står den på bade mitt som om den aldri hadde vært noe annet sted.), en minihammer, en rull med sen og to par ullknesokker, for å nevne noe. Jeg hadde med andre ord nok å dra på og hadde håpet å nå den bussen som gikk hel, men måtte vente på en annen buss som skulle gå tretten over i stedet for.
Jeg var forberedt på å vente temmelig lenge og fryse ganske grundig der jeg sto i mine flotte plastikk sko og litt for tynne strømpebukse.

"Næringslivs huset" stod det over inngangsdøren på bygget på andre siden av gaten.
"Nærings-livs huset", "Nær-rings-livs huset", "Livs huset"...

Utrolig fascinerende i grunn. Så mange ord i ett, eller to. Nær, ring, sliv (norskstaving av det engelske ordet sleeve som betyr erme, om du lurte!), liv, livs huset! Jeg var forberett på å stå der å myse på de flotte bokstavene og de flotte ordene resten av kvelden (eller et kvarter, som det også kalles..), men plutselig så var bussen der, nesten ti minutter før tiden, og vi fikk alle sette oss inn og varme oss mens den store, grønne bussen sto der og duret og hostet opp moderate mengder eksos; Lovely!

Jeg avslutter dette litt tullete innlegget med

Lines miljøtips nr. 3 - Si ”Nei takk!” til uadressert reklame.

Klistermerker kan du få gratis av meg, eller på nettsidene til Grønn Hverdag. Og om du nå tenker at du ikke vil gå glipp av alle de flotte tilbudene som reklameres for på de store papirmengdene som dumpes i din postkasse hver dag, så besøk denne nettsiden!

Jeg er stolt av å presentere...

2009-02-04T10:41:00.005+01:00

Leif! Min forhistoriske mann! Og ikke mann som i "bedre halvdel", men som i min indre mann. Leif var en god og arbeidsom kar som levde i relativt trange kår et eller annet sted i Norge på slutten av 1800-tallet. Han var ikke blant de stauteste karer, men han gjorde da sitt for å få alt som skulle gå rundt til å gjøre nettopp det. Hans største drøm var å bli fotografert slik at hans minne kunne leve videre i beste forstand. Men for å bli fotografert på denne tiden måtte man enten være veldig, veldig rik eller kriminell. Hva skulle da Leif gjøre? Hjemme hadde han kone og fire barn og brødfø og drømmen om å bli fotografert ville han aldri oppnå på lovlig måte, så pass kunne denne simple mannen også innse. Derfor stjal han et brød. Ikke bare var det nok mat til å fø hans familie i minst en dag, han måtte også ned på politistasjonen får å bli registrert, fotografert og straffet. Slik har det seg altså at Leif fikk drømmen sin oppfylt.

Og på politistasjonen traff han også (den nye) kvinnen i sitt liv, hun var en prostituert og måtte på legeskjekk, men det er en helt annen historie..

Reklamer

2009-01-29T19:36:00.005+01:00

Jeg bruker sinnsykt mye unødvendig energi på å irritere meg over dårlige reklamefilmer. Spør hvem som helst som kjenner meg, de vil alle si det samme; Jeg kan klage over dumme reklamer til jeg blir blå i ansiktet! Enkelte er bare så talentløse at man får lyst til å rise av seg dreadsa, rett og slett. Ja, man legger jo merke til de elendige reklamene også, men hallo!...

Uansett, dette blogginnlegget er dedikert til de reklamene som, for meg, utmerker seg på den rette måten.

I give you... Lines favoritt reklamer - Topp 5 (I omtrent tilfeldig rekkefølge, vel og merke)!

Åh, jeg elsker denne reklamen! Får du ikke lyst til å leve? Skille deg ut? Bryte ut av gjennomsnittet? Jeg mener 12 år foran Tv-en og 19 dager på let etter kontrollen, viss ikke det gjør deg sulten på livet, så vet ikke jeg!

Denne reklamen vekker med sine flotte naturbilder og norsk nostalgi den gåelskende sjokoholikeren i meg!

Med The Free Design sin vidunderlige sang Love you som soundtrack, skal det mye til får å ende opp med en dårlig reklame. Nok en gang er det nostalgien som griper nådeløst fatt i meg!

Legg merke til den femte kjæresten hans. "Er det snakk om kvadratmeter eller er det mentalt, er det fysisk eller er det abstrakt rom vi snakker om..?" Opptil flere har kommentert at hun minner dem om meg, det er noe jeg kunne ha sagt. Uansett hvor mye jeg anstrenger meg klarer jeg ikke la være å le hver gang jeg ser det siste uttrykket til guttekjæresten hans. Hysterisk morsomt og utrolig bra uttrykk!

Hallo, trenger jeg si noe? Er ikke dette bare de søteste reklamene du noen gang har sett? Også er de for miljøet også! Jeg er ikke sint jeg er bare veldig, veldig skuffet!

La joie de la nourriture!

2009-01-28T19:02:00.007+01:00

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har en merkelig underbevissthet, eller bare fordi jeg er glad i å lage mat. Men i dag, mens jeg satt å halvsov og prøvde å konsentrerte meg om viktige lekser, fant jeg ut at det ville være mye, mye kjekkere å gå ut på kjøkkenet å lage mat.
Og ikke bare noe "fort og gale". Neida, jeg fikk det for meg at jeg bare måtte (Viss ikke ville verden gå under med en gang, det var jeg sikker på!) lage det jeg senere gidde navnet Poteter à la Line.

Trolig er det nyhetsinnslagene om kokke VM som har hengt seg opp i underbevisstheten. I en slags transelignende tilstand nærmest løp jeg inn på kjøkkenet og før jeg viste ord av det hadde jeg tatt halve oppvasken, satt på en kjele vann og sto å lot ostehøvelen nærmest voldta de stakkars potetene. Merk: Det er en grunn til at denne fabelaktive norske oppfinnelsen heter ostehøvel.

I mine travle dager, hvor jeg egentlig ikke burde hatt tid til å lage noe særlig mat i det hele tatt, stod jeg nå å stekte hver enkel potetflak, for seg selv, på begge sider og med spisepinner, mens brokkolien kokte i et bad av krydret vann. Etter på skulle jeg jammen meg dandere det også. Det ser kanskje ikke så fancy ut på bilde, men jeg brukte faktisk tid på å legge all brokkolien i en liten ball! Uheldigvis ble bildene tatt før jeg drysset pesto over.

Nå, jeg tror ikke akkurat at denne retten ville ha nådd så veldig lagt i kokke NM, men godt smakte det i allefall. Tid vel brukt, over og ut.

Mitt svar på McDonalds

2009-01-26T15:51:00.007+01:00

Perletomat-potetmos med falafel og mozzerella, mer fast-food enn det blir det ikke her i huset. Og da er alt laget i hjemmet, fra bunn av. Alt foruten osten, da.

Et ekte ekteskap?

2009-01-25T20:22:00.011+01:00

I Forbindelse med en skoleoppgave jeg jobber med googlet jeg "ekteskap". Wikipedia innleder med følgene tekst om emnet:

Ekteskap er ei formell, personleg binding mellom to personar som finst i ei eller anna form i dei fleste samfunn. Ekteskap skjer gjerne mellom to kjønnsmodne personar av ulikt kjønn som ikkje er i nær slekt, men er ikkje avgrensa til desse tilfella. Føremålet med å inngå ekteskap kan til dømes vera å skapa ein familie, lovleggjera seksuelt samkvem eller danna alliansar mellom slekter. Ektefellene vil ha visse plikter overfor kvarandre, slik som å bidra til ekteskapet med materielle goder eller arbeid, vera tru mot ektefellen, eller ha samleie med kvarandre. Inngåinga av ekteskap blir kalla vigsel, medan ein eventuell seremoni med tilhøyrande feiring av vigslinga blir kalla bryllaup. Ei formell oppløysing av bindinga blir kalla skilsmisse.

Gosh, er det ikke romantisk dere?

(La du forresten merke til nynorsken?)

Jeg vet jeg står i fare for å bli hatet for mitt kyniske syn på ekteskapet, derfor føler jeg få å legge til at; Ja, jeg tror på kjærlighet som varer til man blir gammel og grå, på sjelevenner og på det å dele livet med noe. Men hva i all verden har myndighetene med det å gjøre? Hva har offentligheten det dette å gjøre?

Man skulle tro at den skremmende ekteskapstatistikken hadde gjort folk mer pessimistisk på hele greia, men neida, folk gifter seg som bare det. Kone nummer én, to, tre... Vær så god, neste! Glem kampen for homofile ekteskapsrettigheter, la oss heller forby hele ekteskapet.

Ekteskapets glansbilde med mor, far og barn falmer. Det er min, din og våre. - Hei, vent!.. hvem er denne her sin? Ikke misforstå, innviklede familier fascinerer meg. Jeg har et mye mer romantisk bilde på de store innviklede familier, enn den tradisjonelle mor, far og barn familien.

Men når alt kommer til alt; Hvilken rolle spiller det? Det viktigste er jo at alle har det bra, er lykkelige, elsker og blir elsket. Tvangsgiftet eller ikke...

Shoppingsrapport nr.1

2009-01-16T17:54:00.013+01:00

Det er ikke godt å skulle sette en grense på hvor mye som er akkurat passe når det kommer til hva man skal dele på bloggen sin. Kanskje noen vil reagere, kanskje ikke. Uansett så har jeg bestemt meg for å begynne å skrive opp hva jeg kjøper av ting og tang. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg har litt problemer med økonomien, - Det er ikke noe jeg skammer meg over på noen måte, det er ikke min skyld at lånekassen er så gjerrige! - og tenker som så at om jeg legger ut innkjøpene mine på bloggen, blir jeg ikke bare mer oppmerksom på det selv, men det kan jo fort bli litt flaut om det er litt for mye. Dessuten så er det jo enkelt å ha oversikt på denne måten. Uansett, det får bli en prøveordning. Jeg minner om at jeg har et såkalt kjøpfritt år i år, og skal ikke kjøpe noe nytt, så alt jeg kjøper av ting og tank - Klær, vesker, sko, lysestaker, tallerker...- skal ha vært brukt før. Når det gjelder musikk og filmer, er jeg fremdeles litt usikker, men jeg mener det nesten må være lov.

Her er første utgave av Lines shoppingsrapport:

Hva?-------------------Hvor?---------------Kostnad?

Kjole--------------------Fretex---------------398,-

Speil--------------------Fretex---------------50,-

Kjole--------------------Fretex---------------298,-

Belte--------------------Fretex---------------19,-

Veske-------------------Fretex---------------98,-

Seks cder---------------Game Stop----------30,- (Til sammen!)

To dvder----------------Game Stop----------20,- (Til sammen!)

Dette er altså det jeg så langt har handlet inn i år 2009, foruten mat da selvsagt. Det blir faktisk hele 913 kr. og det er jo veldig, veldig mye! Ser du, det hjelper allerede, det var mer en jeg trodde jeg hadde brukt.

Og mens vi er inne på temaet; Jeg synes det er utrolig søtt at det står "Brukt tøy byttes ikke" på kvitteringen fra Fretex!

Falafel og miljøtips nr. 2

2009-01-14T22:06:00.008+01:00

I dag tok jeg meg en tur innom Fretex på vei hjem fra skolen. Jeg var egentlig på jakt etter en gammel PlayStation 1 konsoll til pappaen min, men kom i stede over et fint speil - til meg.
Vi er nå to uker inn i det nye året og jeg har ikke kjøpt meg noe nytt så langt (foruten noen ubehagelig billige CDer, jeg er litt usikker på om jeg får lov til å kjøpe musikk eller ikke. Men i mitt forsvar, de kostet 5 kroner per stykke og noen av dem ser veldig brukt ut...). To uker høres kanskje ikke så mye ut. Eller kanskje det er akkurat det det er, men for meg har det så langt gått veldig bra. Det merkes allerede på lommeboken, samvittigheten og du har vel latt merke til at den globale temperaturen har stabilisert seg litt i det siste? Nei, men helt alvorlig, jeg har stor tro på - Nei, vent! - jeg er helt overbevist om at de små tingene jeg og hver og enkel av oss gjør, er med på å gjøre stor forskjell på miljøet!

Derfor vil jeg nå presenterer Lines miljøtips nr. 2 - Buy local, act global!
Du har kanskje hørt det før, men tenker du virkelig over det når du handler? Kjøper du heller epler fra Norge enn fra Spania? Kjøper du heller grønnsaker fra lokale bønder enn fra butikken?
Grunnen til at jeg spør er fordi jeg ikke bare var på Fretex i dag og handlet meg et finfint speil til 50 kroner, jeg var også på en såkalt "invanndrerbutikk". Og det er jo positivt på flere måter, du støtter en gjerne familiedrevet liten bedrift i stedet for en gigantisk kjede, det er ofte billigere enn hos dagligvarebutikken, du oppdager nye og spennende produkter og de har et større og mer spennende utvalg med frukt og grønt. Vinn - vinn? Men hva med miljøet? Det med at disse butikkene har så stort og annerledes utvalg er ikke positiv i det hele tatt, om man tenker over det. Importeringen av disse varene forurenser jo.
Men jeg var altså innom en og snoket litt i grønnsakene allikevel. Jeg fikk med meg en håndfull sykt lange sukkererter og en fin bukket med fersk persille. 22 kroner og 50 øre skulle kassemannen ha for det. Så selv om jeg her innrømmer at jeg handlet litt mindre miljøvennelig i dag, oppfordrer jeg dere til å gjøre som jeg ellers gjør; Vær oppmerksom på hvor maten du handler ble produsert og handl så lokalt som det lar seg gjøre og har du råd, noe jeg ikke har så ofte, kjøp økologisk!

På vei hjem hjalp jeg en pusekatt ned fra ett tre og da jeg kom meg i hus satte jeg i gang med å lage falafel i tortilla med sukkererter, perletomater, sjampinjong og persille. (Dette var etter at jeg vasket pusebassiller av hendene...).

Det siste bildet ble tatt kun få minutter før tallerken med maten falt på gulvet med oppsiden ned. Uflaks. Heldigvis hadde jeg nok mat til en noe mindre porsjon til. Selv om det ikke var det mest miljøvennelige måltidet (ikke det at det er noe skinnsykt miljøfiendtlig heller, jeg er nok bare lit streng med meg selv..), så smakte det veldig godt!

A dancers confession

2009-01-13T14:53:00.005+01:00

Jeg vil gjerne starte bloggåret 2009 med et lite dikt. Diktet ble skapt på togturen hjem fra Oslo, etter Natur og ungdoms landsmøte. Tre overtrette, sarte sjeler (egentlig så var vi fire, men Susanne var så trett at hun sov...) gikk sammen om å sette ord på sine følelser. Dagen i forveien tok de nemlig helt av på dansegulvet under landsmøtekonserten.
Her er diktet, forfattet av Maren, Ellen Emilie og meg!

Tips: Leses best med overdrevet fransk aksent!

It was a beautyful night
The stars were shining oh, so bright
We were dancing all night long
Making our legs very strong
I was sweating all over my beautiful figure
And the stains underneath my arm kept getting bigger
My heartbeat was one with the music
It was great, although I would not choose it
My hips where moving like the waves in the ocean
It was a revolution in human motion
Ellen with her tunadance
Maren with her striped pants
Line was flopping her hair around
to that particularly freaky sound

Spis, be, elsk og ha en god jul!

2008-12-20T17:49:00.012+01:00

Det er så mye jeg kunne tenke meg å dele her på bloggen min for tiden, men det meste må nok vente til etter jul!
Hvorfor? Det er hemmelig.
Fordi det da er mye jeg ikke kan dele enda, tenkte jeg bare at jeg skulle oppdatere litt om hva som foregår for tiden.
Jeg har begynt på en ny bok, (ikke det at jeg er ferdig med den gamle, men..) Eat Pray Love, heter den.

Jeg har ikke kommet så langt enda, men til nå er den bra. Og så til og med på engelsk da, det får da være måte på! Jeg har vel aldri sagt noe om mitt forholdt til målet til moren til Ray Davies (hø, hø)?
Jeg skal prøve å fatte meg i korthet, både fordi det er et stort tema og fordi jeg egentlig skulle ha vasket leiligheten i stede for å blogge akkurat nå.
Altså, engelsk; Jeg ser ofte for meg at hjernen min er delt i to - noe den muligens, i og for seg er - den ene delen er norsk og den andre (høyre siden) på engelsk. Det jeg mener med det er at jeg ofte tenker på engelsk. Som nå, nå hadde jeg lyst til å skrive at jeg tenker på engelsk ”more often then not".
Jeg vet ikke helt om det er noe de fleste av oss gjør eller hva det er, men jeg har gjort dette så lenge jeg kan huske. Ikke lengre enn jeg har kunnet språket vel og merke, men lengre tilbake enn det husker jeg ikke allikevel. Jeg bruker med andre ord språket mye og har ingen problem med å snakke det høyt, som mange på min alder, eller nordmenn/-kvinner, generelt har. Før var ofte problemet at jeg snakket det høyt litt for ofte. Grunnen til dette er ikke fordi det tok over norsken min, for det har det aldri gjort! Jeg er veldig forsiktig med å blande norsk og engelsk, det gjør jeg kun om jeg må, om jeg ikke får uttrykket meg skikkelig på norsk. Grunnen til at det ble et problem var helst at folk, først og fremst mammaen min, ikke forstod meg og jeg ble stående i evigheter å prøve å forklare hva det ordet eller ordtaket betydde. Noe jeg ikke er særlig flink til. Det er ikke lett å skulle forklare ett ord uten å bruke det ordet du forklarer i forklaringen? Er du med? Uansett, jeg har da altså et veldig nært og kjært forhold til dette språket og jeg kjenner det virkelig er gøy å kunne lese en engelsk bok. Det er vel i grunn første gangen, faktisk.

Ellers går det i grunn veldig greit på skolen, karakterene ligger litt mer der jeg vil ha dem nå, enn de gjorde helt i begynnelsen, så det er bare å stå på! Det har vært veldig travel i det siste, så det er deilig med juleferie!
Jeg gleder meg sykt til å komme hjem til familien, slappe av og se (og kanskje til og med være med) alle vennene mine! Men det blir nok noen arbeidsdager også, jeg trenger pengene og det er da litt gøy også.

Jeg har også tatt fatt på gitaren igjen! Jeg har spilt gitar i kanskje rundt 5-6 år nå, - Såpass lenge, altså? Ja det blir nok det - men i de siste årene har jeg hatt en liten spillefri periode, av en eller annen merkelig grunn. Men jeg har altså begynt å spille igjen og sitter her nå med såre fingertupper på min venstre hånd. Det gir en deilig og litt nostalgisk følelse.
Med gitarspillingen kom også sangdiktingen tilbake for fullt. Kanskje jeg legger ut ett lite lydspor en dag, når sangen blir ferdig.

Det var vel i grunn det jeg hadde på hjertet i dag. Utrolig hva man kan få skrevet når man vet at man må rydde og vaske så snart man har skrevet ferdig!

Da gjennstår det bare å ønske alle mine fabelaktive lesere en riktig så god jul og et flott nytt år!

2008-12-11T15:25:00.001+01:00

All I want for christmas is you!

Mat må man ha!

2008-12-09T09:29:00.004+01:00

Som dere kanskje har plukket opp tidligere har jeg ikke noe særlig god råd for tiden. Jeg har derfor levd på Euro shoppers frossen margarita pizza de siste ukene. Den er i grunn veldig god. Men gjett om man blir lei av dem, når det nærmest er det eneste man spiser i perioder! Tingen er at de ikke koster mer enn 13 kr på Rimi.
Da var det deilig å komme hjem i helgen til en mamma som spanderer råvarer til et skikkelig måltid!
Det ble nanna-brød og byggris med stekt sjampinjong, mais og brokkoli, toppet med tzatziki!

(Bildet er tatt med min søsters kamera, ergo ikke så bra)

-Prosit!

2008-12-04T10:49:00.004+01:00

Jeg har oppdaget at jeg er blant de veldig få som fortsatt synes at nysing er hysterisk morsomt!
Hver gang noen nyser må jeg ta meg skikkelig sammen for ikke å braste ut i latter, mens andre ikke reagerer i det hele tatt!
Fakta om nysing:
Nysing er en reflektorisk mekanisme der stemmebåndene lukkes kortvarig slik at lufttrykk kan bygge seg opp i lungene. Når stemmebåndene så åpnes, strømmer denne luften nærmest eksplosjonsaktig ut gjennom nesen. Det er ulike former for påvirkning i neseslimhinnen som utløser nysingen. Fenomenet er vanlig både hos mennesker og dyr. Det er en utbredt myte at hjertet stopper når man nyser, men dette stemmer altså ikke.

Hvordan kan folk la være å le av det?!
Hva skjer med verden?

Lines tips til å leve miljøvennelig, billig og sunnt!

2008-12-02T20:35:00.006+01:00

Du har sikkert hørt ryktene? Verden er nær sin undergang! Global oppvarming! Drivhuseffekt! Klimagasser! CO2! Moderjord har feber!
Hører du det? Forstår du det? Skjønner du alvoret?
Mest sannsynelig ikke. Om så var er jeg sikker på at du hadde gjort mer en det du antakeligvis gjør i dag! Hadde folk skjønt alvoret, ville de ha fått fingen ut, får å si det litt vulgært. Jeg velger å tro at verden ikke har fått det skikkelig med seg, for hadde de det ville vi ha gjort noe, så naiv tørr jeg være.
Om du nå tenker at ”Men jeg er jo bare en liten person, jeg utgir så mye som én av 6,864,842,493, (Tall hentet her) hva i all verden kan jeg gjøre?”
Gratulerer du har kommet til rett sted! Jeg skal nemlig dele mine personlige Miljøtips og du, - Ja, akkurat du, skal få høre dem!
Nei, jeg er ikke noe ekspert. Jeg har ingen utdanning, eller noe særlig erfaring med miljøarbeid på ”seriøst plan”, men allikevel føler jeg at jeg har noe å bidra med. Og det er akkurat den innstillingen jeg vi videreføre til deg! Du har noe, en hel del faktisk, å bidra med!

Planen min er å dele mine tips med dere, type Lines tips til et mer miljøvennelig, økonomiskforsvarlig og sunnt liv! Men i og med at det ikke er noe særlig catchy tittel, blir det ”Lines tips til å leve miljøvennelig, billig og sunnt!”... Kanskje ikke så veldig mye mer fengende, men la gå! Det er da ikke det som er det viktigste.

Okey, da begynner vi!

Miljøtips nr. 1 - Kjøpfrittår!

Ja, her starter vi på ingen måte i det små! Grunnen til at dette blir det første tipset er rett og slett fordi det er det som er aktuelt for meg akkurat nå og da vil jeg skrive litt om det.
Altså, kjøpfrittår, det sier seg vel selv, i grunn. Men her er min tanke rundt det; Jeg vil, fra og med nyttår av, ikke kjøpe nye ting. Ingen nye klær, ingen nye møbler, ingen nye ting! Det vil si at jeg vil, forhåpentligvis i hele 2009, kun handle brukt. Fretex, here I come! Ikke bare vil dette være uhyre miljøvennelig og veldig godt for min søre og sultne lommebok, forhåpentligvis vil det også lære meg å sette pris på det jeg har og ta litt mer avstand til materielle goder.
Men det finnes jo naturlig nok ingen regler uten unntak. Undertøy vil jeg kjøpe nytt, av naturlige, hygieniske årsaker. Og mat, sist jeg sjekket fantes det ingen butikk for matrester? Mat vil jeg handle inn som før, men om økonomien tillater det, viss kjøpfriheten gir utslag nok, vil jeg gå over til å handle mer lokal og/eller økologisk mat. Det handler om å prioritere!
Så der har du dagens tips! Andre tips vil mest sannsynligvis bli servert deg litt sånn i ny og ne, gjerne sånn på tampen av andre blogg innlegg. Da er det bare opp til deg å gjøre det du kan får å leve et bedre, mer miljøvennelig liv! I mellomtiden, bør du melde deg inn i Natur og Ungdom, om du ikke allerede er én av de rundt 6000 flotte ungdommene som er medlem av Norges eneste og desidert kuleste miljøvernorganisasjon for ungdom! Det koster kun en liten femtilapp og da er du med på å redde verden! Bare oppsøk meg, eller NUs nettsider, så skal vi nok få vervet deg inn! Å være medlem i denne fabelaktive organisasjonen er omtrent det viktigste du, som ungdom kan gjøre for miljøet, her til lands! Så det synes jeg virkelig at du skal!
I mellom tiden, sjekk ut disse miljøvennelige nettsidene;
Asbjørns klimakalender
Hippo
Drivhuseffektspillet

♫ Patrick & Eugene ♪♫

2008-11-22T17:45:00.007+01:00

Jeg liker å gå på musikkbiblioteket i Stavanger og plukke med meg cd-er bare ut i fra coveret, noe Jonas lærte meg. Det er alltid like spennende å se, eller retter sagt å høre, om jeg liker musikken like godt som jeg liker coveret eller ikke. Jeg tenker alltid at vis coveret er "meg" bør musikken være det også. Noen ganger slår det veldig feil, mens andre ganger... Åh, andre ganger blir jeg veldig positivt overrasket og oppdager at min musikksmak ikke er så smal som jeg kanskje har innbilt meg.
Et praktfullt eksempel på dette er dette coveret her:

Utrolig stilig, ikke sant?
Om du synes det var stilig så bare vent! Musikken er utrolig søt!
Hallo, bare hør! Og se, musikkvideoen er også utrolig søt! Ohh, jeg er forelsket!

Nå er jeg veldig flink å dele musikk, altså! Om du leste ett av mine aller første blogginnlegg, fikk du kanskje med deg at det ikke er så veldig flink til det. "Nei, det er MIN musikk, MIN!".

... Siden den første sangen ikke var fra det albumet jeg lånte med meg engang, får dere få høre en til:

Russen kommer!

2008-11-18T21:08:00.003+01:00

Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være russ. Jeg har liksom aldri forstått meg på det. Festing, drikking og bråk? Ikke helt meg! Men jeg fikk det liksom for meg at jeg skulle bli russ allikevel, og gjøre det på min egen måte! Etter hvert som russekataloger og lignende dukket opp på skolen, ble jeg bare mer og mer giret! Jeg vil ikke fortelle alt om hva det vil innebære for meg å være russ enda, delvis fordi jeg ikke er helt sikker enda og fordi det faktisk er en stund til russetiden begynner.
Men det jeg skal dele med dere er russekortet mitt, og det forteller nok en del i seg selv.

Hushjelp søkes!

2008-11-17T12:55:00.008+01:00

Det er så mange som reagerer på at jeg bor for meg selv med setninger som "Åh, du er heldig, jeg vil også flytte hjemmefra!" eller ”Jeg kan nesten ikke vente med å flytte for meg selv!”. Og det er i og for seg helt greit, jeg kan ha forståelse for det. Enten så vil man bort fra noe eller til noe annet. Man vil være selvstendig og fri. Ikke noe mas fra foreldre om rydding av rom og leggetid, eller hva nå enn foreldre maser om.

Men en ting som ungdommen (Ja, jeg vet... Gamle damer sier slikt!) ikke tenker særlig på, etter min oppfattning, er husarbeidet og ensomheten. Greit, man slipper maset om at man må rydde på rommet sitt, men i gjengjeld må man da rydde en hel leilighet! Og det er mye husarbeid man ikke tenker på at man må gjøre. Husarbeid man ikke kommer på at eksisterer engang. Det er de ting som normalt bare blir gjort på magisk vis, som regel av superkvinnen vi kaller for mamma.
En av de tingene er for min del, bretting av juicekartonger. Det er en av de tingene jeg pleier å glemme ut. Selvsagt kommer jeg på de hver gang jeg åpner opp kjøkkenskapene under vasken og flere av dem kommer rasende ut mot meg, men jeg får allikevel ikke gjort noe med det.

Men i dag, i dag tok jeg meg tiden til endelig å gjøre det.
Rundt tjue minutter og utallige juicekartonger senere følte jeg meg nærmest halvveis beruset – Et lite tips: Ikke vent med skyllingen, brettingen og resirkuleringen til etter at det resterende innholdet i kartongene har myglet...
Uansett, det er altså veldig mye som må gjøres for å holde en leilighet. Har du forresten noensinne tørket støv mellom ”bladene” på radiatoren? Eller fjerne lo og skitt fra innsiden av vaskemaskinen? Neppe.

Får ikke å snakke om oppvasken! Det er virkelig noe av det kjedeligste jeg gjør. Men som den relativt smarte personen jeg er, innså jeg raskt at desto oftere du gjør det, desto mindre arbeid er det. Jeg la ned en strategien og lovet meg selv at jeg skulle ta oppvasken så godt som hver dag. Men det er så mye lettere sagt enn gjort. Etter hvert som reine tallerker tar slutt går jeg over til å spise frokostblanding i skåler. Jeg tørr nesten ikke tenke på hva som skjer når jeg går tom for reine skåler.

Det er ikke det at jeg ikke var forberett på husarbeidets utfordringer, eller at jeg ikke klarer å holde leiligheten min. Det skal sies at jeg setter ting litt på spissen her. Leiligheten min ser faktisk bedre ut enn det lille rommet mitt hjemme hos mamma og pappa. Tingen med husarbeid er at du tenker at det er helt fælt når du først tenger at det er på tide å vaske gulvet. Men når du faktisk vasker det, er det i grunn litt gøy. Også er det jo bare utrolig deilig når det er gjort! Det som fascinerer meg er at uansett hvor klar du er over dette, syter du så utrolig med å begynne, hver eneste gang!

Hekta på "stoff"

2008-11-16T10:55:00.003+01:00

Litt reklame:
Artikkel om meg i Haugesunds Avis.

Tett på Line

2008-11-13T16:37:00.008+01:00

Jeg har tatt noen nærbilder av ting og tang i leiligheten min, med min makrolinse.
Jeg liker veldig god små søte ting som er "meg", og etter hvert har leiligheten min blitt litt full av slike duppeditter. De fleste er ting jeg har fått tak i hos slektninger, på bruktbutikker og vanlige butikker, da selvfølgelig.
Tingen er at jeg liksom har fått den derfra, den derfra og den derfra.. Alle tingene har en historie bak seg og alle er fra forskjellige plasser og forskjellige tider. Det disse tingene har til felles er at de er her hos meg, akkurat nå. De forteller litt om meg. Om hvem jeg er, hva jeg har gjort og hva jeg drømmer om å gjøre.
Så, uten videre presentasjon, ta en titt på noen av bildene og kommenter gjerne, jeg liker å få kommentarer! :)

Mat!

2008-11-12T13:23:00.003+01:00

Økologisk fullkornspasta med stekt sjampinjong, miniasparges, perletomater og pinjekjerner!

Hair and there!

2008-11-09T12:25:00.007+01:00

Jeg vil blogge, men jeg vet ikke hva jeg skal blogge om.
Jeg er i humør for noe lite viktig, ubetydelig eller rett og slett meningløst.
Men det kan da være så mangt...
I det jeg skrev det, falt litt av håret mitt ned foran ansiktet mitt, kanskje jeg rett og slett skal blogge litt om det?
Akk ja, det er faktiske en del ting å si om hår. Jeg synes det er spannende hvordan så godt som alle har ett elsk/hat forhold til håret sitt. Enten så er det for tynt eller for tykt, enten for lyst eller for mørkt, for langt eller for kort, for bølgete eller for stritt... Det er ikke måte på hvor mye gale man kan si om håret sitt.
Jeg har vel ikke akkurat det som defineres som "normalt" hår, men for meg ville det vært helt forferdelig unormalt med "vanlig" hår. Jeg merker at dette fort kan bli litt forvirrende om man ikke vet hvordan jeg ser ut på hode, så kanskje jeg skal dele noen bilde med en gang...

Ja, jeg har altså dreads!
Det er veldig koselig når folk stille meg spørsmål angående håret mitt. Jeg hører mye av det samme, men også mye rart.
Relativt høyt opp på listen over mest stilte spørsmål, finner vi "Hva sier mammaen din til dette?!". Dette spørsmålet er, som du sikker ser for deg, helst stilt av den eldre delen av befolkningen. Det er utrolig gøy å kunne svare at det faktisk var hun som laget de på meg! Nei, min mor er ikke en spesiell frisinnet, naturelskende, hippie-freak med dreads (..eller hvordan du enn måtte se for deg stereo dread-headen) selv, hun er heller ikke frisør. Men da jeg fikk det for meg at jeg virkelig ville ha dreads, eller rotefletter som jeg kalte det, for ca. 5-6 år siden, sa mamma seg villig til å hjelpe. Jeg gjorde en del research på nettet og lærte henne hvordan det skulle gjøres. Vi prøvde og feilet noen ganger og nå er jeg på mitt tredje sett med dreads, om man kan si det slikt, som har vart i overkant av fire og et halvt år. Jeg verken kunne eller ville hatt det på noen annen måte!

Jeg liker tanken med at jeg kan være totalt strippet av klær og personlige eiendeler, men man vil fortsatt kunne se hvem jeg er! For selv om jeg ikke tilhører rastafarikulturen, hører på reggae eller røyker hasj, så liker jeg å tro at håret mitt sier litt om hvem jeg er og hva jeg tror på.
Etter som jeg blogger meg nedover her, finner jeg ut at det er utrolig mye jeg kan skrive om håret mitt. Ting jeg bør skrive om når jeg først forteller om håret mitt. Det er ikke så meningsløst og ubetydelig som man kanskje skulle tro. Folk spør ofte om når jeg skal ta det ut, klippe det bort, få det vekk. Eller de spør om hvordan jeg skal få det ut, må jeg skalpere meg helt eller..? Da pleier jeg å svare at ”Ja, det vil nok ikke bli så mye hår igjen, men det lar vi vær å tenke på...”. Selvfølgelig finnes det dager da jeg også hater håret mitt. Det finnes dager da jeg bare skulle ønske jeg kunne barbere meg flintskallet, tenk hvor deilig det hadde vært. Utrolig lett og luftig! Ja, får håret veier faktisk en del. Det finnes selvfølgelig de dager da jeg også kunne tenke meg dra fingrene gjennom fritt, lett, bølgete hår. Men allikevel takler jeg så vidt tanken på å ha det på noen annen måte. Hvem hadde jeg vært uten? Hadde fremmede folk kunne sett hvem jeg var, hva jeg stod for?
Jeg vet det bare er hår og det vokser ut igjen, men det vil jo ta en evighet før jeg kunne fått tilbake mine elskede dreads. Selv om de nå krever utrolig lite stell og vedlikehold (jeg vasker selvfølgelig håret mitt! Jeg er en veldig renslig person og har ikke håret fylt av hvite larver eller noe!!), så krever det utrolig mye, la oss si det første året. Jeg kommer nok til å ha lage, flotte grå dreads når jeg blir gammel! I flere år stod det en boks med permanent under vasken på badet og ventet på at jeg skulle bli klar. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg ville ha halvlangt, stort, blondt krøllete hår (noe som kanskje høres litt 80-talls ut, men det var veldig tøft i 2006, jeg sverger!). Jeg ble liksom aldri helt klar, men det var utrolig beroligende å ha den boksen stående der, i tilfellet. Nå er den bort. Søsteren min brukte den. Egentlig skulle hun erstatte den med en ny, men det gjorde hun aldri. Nå gjør det absolutt ingenting. Jeg trenger ingen plan B, jeg har det bra slik det er. Trenger jeg en forandring kan jeg jo alltids klippe panneluggen litt!

La blekket blomstre!

2008-11-03T21:26:00.005+01:00

Musikk: The Kinks - Powerman

Hva skal vi ha til middag!?

2008-10-29T17:02:00.004+01:00

I dag slet jeg litt med å finne ut hva jeg skulle sette på middagbordet. Det er ikke alltid like lett og finne ut hva man ha lyst på, men i dag var det ikke bare den problemstillingen jeg hadde. Som noen av dere har erfart, eller i alle fall hørt om, er det ikke studentlivet alltid like økonomisk velstående. Det erfarer nemlig jeg. Av de få pengene som kommer inn på kontoen min, helst i form av borteboer stipend og litt lønn i ny og ne, går nærmest alt til mat.
Dere har kanskje plukket opp at mat, sunn mat, er utrolig viktig for meg? Jeg elsker å lage mat og har en forkjærlighet for "luksuriøse" matvarer. Nei, vi snakker ikke parma skinke og kaviar, vi snakker dansk gräddost og økologiske grønnsaker!
Så i håp om å slippe å bruke siste del av pengene på enda mer mat, satte jeg meg ned med en av mine vegetariske kokebøker, eller vegetariske matinspirasjonsbøker, som jeg liker å kalle dem. Det finnes så utrolig mange dårlige vegetariske kokebøker, de fleste presenterer vegetarmaten som kjedelig, grå, ensformig og usmakelig, i likhet med mange resturanters vegetarretter. Men jeg har en fabelaktiv bok, "Velsmakende vegetarisk", den er så utrolig inspirerende! Og bildene er nydelige, noe som for meg er mer en halve greia! Det var altså i denne boken jeg satt å bladde etter middagsidéer. Etter å ha bladd forbi den ene delikate og luksuriøse retten etter den andre, hylte maten min etter god mat! Jeg ville bare løpe til nærmeste matbutikk og kjøpe inn på spinat, basilikum, parmesan, mozzarella, gresskar, sopp og nypoteter. Jeg begynte å fantasere om risotto med squash og ricotta, bønnesalat med mynte, grønnsakkarri med kikerter! Oh, får ikke å snakke om desserten! Bringebær- og pasjonsfruktpavlova, tiramisu (uten likøren, selvsagt), nektarinpai og, sist men ikke minst; varm sjokolade- og kaffe pudding! Oh-my-Buddha!
En god del sikling og en ultra sulten mage senere, fant jeg endelig ut hva jeg kunne lage av de få matvarene som befant seg i mitt kjøleskap. Med litt innputt fra min fantastiske inspirasjonsbok, men mest min egen fantasi ble det til slutt middag, i form av pasta med pesto, stekte Cherry-tomater og ristede brødsmuler og pinjekjerner!
Det var en suksess! Veldig godt og det kostet meg ikke én eneste krone ekstra!

Fortel meg ditt kolesterolnivå, og jeg skal fortelle deg alt om deg selv!

2008-10-25T12:07:00.004+02:00

For noen uker siden hadde jeg besøk av mine foreldre. For de av dere som ikke vet det, bor jeg alene i egen leilighet i Stavanger, mens resten av familien bor på Karmøy, rettere sagt Kopervik.
Det er ikke så altfor ofte at jeg får besøk, av verken foreldre eller søster (Men de er veldig flinke på å mase om at jeg skal komme hjem i helgene...), men det gjør jo bare at de gangene de kommer blir enda mer satt pris på.
Uansett, jeg hadde da altså besøk av dem for noen uker siden, og da vi gikk rundt å valset i Stavangers gater, kom vi over en Vita hjertego' stand. Mammaen min er, som de fleste halv gjerrige nordmenn, meg selv inkludert, veldig glad i gratis "stæsj", så vi gikk rett bort for å se om det var noe å hente.
Det viste seg at i tillegg til å gi ut gratis brosjyrer og leverpostei, kunne du også bli stukket i fingen med en skarp nål, få noen bloddråper presset ut av deg og vente trehundrede sekunder på at et tall skulle dukke opp på en liten måledupedings - Helt gratis!
Det var altså målig av kolesterol som stod på agendaen, og mammaen min stilte seg kjapt i kø for å få dommen; Er du så sunn som du tror du er?!
Jeg har, så lenge jeg kan huske, alltid hatt et ”snev” av fobi når det kommer til alt som har med sprøyter, nåler og blod å gjøre. Jeg er da ikke vegetarianer for ingenting, liksom. Så jeg skulle da ikke la en fremmed dame stikke hull i fingeren min på åpen gate!
Men som selverklært "sunnas", og nysgjerrig som jeg er, fikk jeg etter hvert overtalt meg selv til å få det målt. Jeg blir jo ekstremt forveten på om min godt over gjennomsnittlig sunne livsstil, i hvertfall til 18-åring å være, slår ut på papiret, for å si det slikt.
Ett par småskrik, litt jamring, en hel del bod og trehundrede sekunder senere, fikk jeg dommen. På den lille skjermen på måleinstrumentet stod ordene ”Too low” å blinket. Jeg hadde altså så lavt kolesterol at det ikke var målbart, det vil si under 3,8, og det skal viss være helt supert!
Jeg vet ikke helt jeg, hvor mange 18-åringer, eller ungdommer generelt, tror du at har så lavt kolesterol?
Mamma var også ekstremt fornøyd med sitt tall, selv om det ikke var under det som er målbart, var det under det som er gjennomsnittet, og det lot hun oss høre! Pappa på den andre siden, lot seg ikke friste, han hevdet at han allerede viste at han hadde bra kolesterol fordi de sjekket det med jevne mellomrom på jobben. Men jeg og mamma konkluderte med at han sikkert bare var redd for å måtte se seg slått av oss supersunne, lavkolesterolte helsefreaks!
Med såre og bandasjerte pekefingrer og litt ekstra stolthet gikk vi videre.

Et lite "feministisk" innspill

2008-10-21T09:11:00.006+02:00

Har du lagt merke til at trailerkommentator er et veldig mannsdominert yrke?
Selv kommer jeg ikke på en eneste trailer med kvinnelig kommentator. Ikke det at jeg er så utrolig opptatt av trailere, eller film generelt sett, at det gjør noe. Men dette er altså noe jeg tilfeldigvis kom til å tenke på i dag.
I grunn kan det virke som om det kun finnes én trailerkommentator. Du vet hvem jeg snakker om? Mannen med den litt hese, gåtefulle røyestemmen. Han som får de kjedeligste ting til å virke så utrolig spennende og mystisk. Hans stemme må da vær vert uttalige millioner! Tenk om han snakker slik til vanlig. Det må da ha... interessante følge.
Uansett, her er noen eksempler på filmtrailere med mannlig kommentator (i tillegg er begge kommentert av den mystiske trailer-mannen!):

Den første traileren var helt 100% tilfeldig valgt, en eller annen typisk romantisk komedie går jeg ut fra. Men den siste virker veldig søt, syns du ikke?
Hva er vel bedre enn en film om å være uhemmet lykkelig? Og så med britiske aksenter! Alt blir så utrolig mye bedre, smartere rett og slett, med britisk aksent!
Det i seg selv er jo god nok grunn til å se filmen!

Stand-up komikeren Pablo Francisco har forresten laget en parodi på denne trailermannen! ”Check it out!”

Hekta på Paulo!

2008-10-19T14:32:00.008+02:00

Som nevnt tidligere har jeg begynt å lese bøker.
Jeg har alltid ønsket å være en super belest, intellektuell person med bokhyllende proppet av fascinerende bøker (som jeg da altså har lest!).
Men lesing har alltid vært ett eneste stort ork for meg. Helt siden jeg begynte på skolen og først ble presentert med det skrevne ord, har vi hatt et litt anstrengt forhold. Jeg likte rett og slett ikke og lese og verken tålmodighet eller lyst. Min lærer på barneskolen ble etter hvert så bekymret for mine leseferdigheter at han sendte meg på lesekurs, men det viste seg fort at det ikke var noe gale med leseferdighetene mine og at problemene, som oppstod når jeg ble tvunget til å lese høyt i klassen, kun skyldtes nervøsitet. Jeg er stolt over å si at jeg regjerte det lesekurset!
Uansett, min interesse for lesing ble liksom aldri noe større, selv om jeg ofte prøvde å lese bøkene venninnene mine skrøt sånn av. Jeg holdt meg til lydbøker, og var i grunn godt fornøyd med det. Ingen har virkelig opplevd Markus jakt på jentene før de har hørt Klaus Hagerups praktfulle stemme beskrevet det hele.
Men etter å ha blitt inspirert av en viss søt bekjent (rødme, rødme), har jeg altså begynt å lese. Jeg ble nemmelig fortalt at om jeg kun skulle lese én bok i mitt liv, ja da måtte det være Alkymisten av Paulo Coelho. Ivrig etter å imponere kjøpte jeg boken og satt i gang å lese. Nå er Alkymisten en relativt smal bok, men i og med at jeg så og si aldri har lest, er ikke lesetempoet mitt så veldig mye å skryte av, så jeg ble utrolig stolt over meg selv når jeg, fem dager senere, ble ferdig med boken!
Selv om jeg ble litt skuffet over Alkymisten – litt for mange klisjeer, Jeg likte heller ikke selve historien, men de filosofiske delen og selve moralen var relativt bra, selv om alt ble gjentatt ”hundrede ganger”.
Uansett, så har jeg blitt helt hektet på Paulo Coelhos bøker og klarer nærmest ikke tanken på å lese noe annet. Etter å ha lest Alkymisten satte jeg i gang med Veronica vil dø, den var bare helt fantastisk (det mener jeg selv om jeg ikke har så mange bøker å sammenligne den med..) og anbefales på det sterkeste! Kom igjen, les den! Du vil garantert ikke angre! Jeg har også lest Heksen fra Portobello, den likte jeg også kjempe godt, og nå holder jeg på med elleve minutter.

Jeg vet ikke om jeg klarer og beskrive mitt forhold til Paulos bøker uten å bruke idiotiske klisjeer, så jeg får bare kjøre på og håpe at dere overlever.
Tingen er at bøkene hans er så filosofiske og moralske. Selve fortellingene og handlingene er diskré, noe jeg setter stor pris på. Jeg liker ikke når folk alltid skal vite hva bøker handler om; ”En dame som bor i en liten leilighet sammen med hennes to katter...” Åh nei, du! Det jeg leser handler om ” Hvordan finner vi mot til å være tro mot oss selv - når vi ikke engang vet hvem vi er?”.
Menneskene, tankene og verdiene er i fokus. Bøkene tar opp dype og meningsfulle temaer. De vekker ettertanke og viktige spørsmål. Det er i alle fall mitt uerfarne syn på saken, eller bøkene om du vil.
Nå er flere erfarne lesere satt på leiting etter Coelho lignende bøker og så langt har jeg fått ett part titler, men har enda ikke rukket å lese dem. Og det værste er at jeg faktisk gleder meg!

Babybody-gavetips!

2008-10-17T15:09:00.008+02:00

Jeg fikk nylig ett nytt søskenbarn og for å ønske lille Malene velkommen til denne praktfulle (kremt..) verden, må det halv hjemmelagede gaver til! Jeg kjøpte inn to helt enkle, hvite bodyer på H&M, og sydde på litt hjerter og trykket på babyens navn.
Stoffene jeg klippet ut hjertene av er alle stoffer jeg enten har funnet på loftet til bestemor, eller som jeg har kjøpt på Fretex.
Stoffene er også rester etter ting jeg har sydd tidligere, så det er både gammel og ny historie knyttet til disse hjertene som skal bekle en skjør, nyfødt, liten jente.
Bare fantasien, eller tiden i mitt tilfelle, setter stopper for hva man kan gjøre med en liten babybody! <3

Apropos gavetips; har dere merket at det nærmer seg jul?!
Ja, folkens, marsipangrisen har for lengst inntatt butikkhyllene og i dag hadde de også fått superkule High Shcool Musical julekalendere, sånn med 24 luker med en sjokoladebit i hver, i butikken! Hallo, vi har ikke kommet lengre enn til midten av oktober, jeg er enda ikke klar for å gi slipp på sommeren!
Men det er altså bare å begynne på julegavene, det er ingen tid å miste! Spesielt ikke om du, som meg, planlegger å lage så godt som alle gavene selv.
Kjenner du også at blodtrykke øker litt nå?

Pizza, Pizza!

2008-09-22T18:32:00.012+02:00

I dag laget jeg meg pizza. Ikke noe spesielt fancy, eller noe, men jeg tenkte allikevel jeg skulle dele den med dere!
Først skrudde jeg på ovnen, stekeovnen altså. Ja, du vet, den firkantede elektroniske duppedingsen som mulig står å samler støv på kjøkkenet ditt?
Nei da, jeg skal ikke være slem!
Altså, skru på ovnen, steg én. Jeg må fint innrømme at jeg ikke lager min egen pizzabunn så altfor ofte, i dag brukte jeg Tines Nå-deig, som man bare ruller ut. Jeg smurte pizzabunnen inn med pesto og stekte den litt, slik at den ble litt gyllen.
Etterpå hadde jeg på små søte tomater og små søte sjampinjonger, begge oppskjært i tynne skiver.
Jeg helte så litt EVOO (extra virgin olive oil) over og satte pizzaen i ovnen en andre gang.
Jeg lot den stå der inne i varmen til tomatene og sjampinjongen var blitt sånn passe ovnsbakt.
Etter det drysset jeg over litt fetaost og mozzarella og krydderet med oregano og litt rosmarin, for så å sette pizzaen i ovnen en tredje og siste gang!
Gjenta etter meg: - NAM, NAM! :)

Jeg slipper vel ikke unna uten å forklare meg?
Du la kanskje merke til osten og melkepulveret i pizzabunnen?
Jeg er da altså ikke veganer lengre. Det er ikke det at jeg ikke klarer eller ønsker å være veganer, men det krever veldig mye research, både for å sette seg inn i alle de u-veganske tilsetningsstoffene og for å være sikker på at man får i seg alle de næringsstoffene man trenger for å ha et sunt kosthold! Det har jeg rett og slett ikke tid til akkurat nå, dessverre!...

Veganer?

2008-09-06T20:53:00.017+02:00

Jeg anser meg selv for å være en relativt sunn person.
Jeg er riktig nok ikke fullt så fysisk aktiv som jeg kanskje burde være, men jeg liker å tro at jeg på en måte gjør opp for det med mitt sunne kosthold.
Jeg fryder meg når jeg havner i kø bak "vanlige ungdommer" i kassen på butikken. Etter at de har pepet to flasker cola, en grandiosa, en berlinerbolle (Jeg aner virkelig ikke hva disse menneskene handler, men prøver så godt jeg kan å late som...) og ett eller annet ekkelt ferdigprodukt gjennom kassen, er det litt ekstra stas og legge mine utvalgte varer på rullebåndet. Tre bananer, fersk sjampinjong, fullkornsris, økologiske tomater, havremelk, appelsinjuice, fullkornsbrød, nøtter...

Som de fleste av dere (Jeg lurer fortsatt på hvem dere er, fortell, fortell...) vet er jeg vegetarianer.
Noe som betyr at jeg ikke spiser kjøtt; Heller ikke kylling, fiske eller andre vesen som på ett eller annet tidspunkt ble drept før de endte opp på kjøkkenbenken, for de som skulle være i tvil om det. Jeg bruker ikke skinn og unngår også tilsettninsstoffer som ikke er vegetariske, som for eksempel gelatin. Ja gelatin, som i gelé, snop, dronning Maud pudding og til og med enkelte yoghurter, for å nevne noe.
En ting folk nesten alltid spør om i forhold til min vegetarisme, er om det ikke er utrolig vanskelig å "holde seg borte fra kjøtt". Svaret er nei, og det med stor n, e og i og gjerne et par ropetegn!
Synet og lukten av kjøtt gjør meg utrolig kvalm og uvel. Kun det å tenke på det og skrive om det nå, gjør meg kvalm langt nede i magen.
Det eneste utfordringen jeg som vegetarianer møter på er å unngå de animalske tilsetningsstoffene, ikke fordi jeg har så lyst på vingummi-snop eller yoghurt, men fordi de stapper inn disse stoffene på de merkeligste plasser! Omega3 juice, Hva i all verden?
Dette gjør at du alltid må være oppmerksom, noe som kanskje høres ut som et eneste stort slit, men jeg liker det.
Å være så oppmerksom på hva du stapper i deg, har en rekke fordeler. Blant annet at du blir mer kritisk til "falske" matvarer, og setter større pris på de naturlige, på råvarer. Desto mindre innholdsliste et produkt har, desto bedre!
Jeg mener har du noen gang lest innholdslisten på en banan? Nei.

For noen uker siden bestemte jeg meg for at jeg skulle være veganer i en uke.
Jeg tror mammas eksakte reaksjon var "Nei, Line, vet du hva!? Som om det ikke er galt nok at du er vegetarianer!"
Men jeg var like bestemt som jeg alltid er. Og beroliget henne med at det bare er for å se hvor vanskelig det faktisk er.
Jeg liker å sette meg selv på prøve. Får å se hva jeg klarer, hvilke "luxuries" jeg kan klare meg uten.
I begynnelsen gikk det ikke så greit. Ikke fordi jeg ikke klarte å la være å spise u-veganske produkter, men rett og slett fordi jeg glemte meg ut. Jeg mener, hvem er det vel som etter å ha gått preikestolen tur-retur kommer på at sjokolade ikke er vegansk, når en venninne så snillt byr på?
Så, på grunn av flere glemsomme sprekk ble slutten på vegan-uken utsatt på ubestemt tidspunkt.
Og etter hvert ble det lettere og lettere, og dermed også morsommere.
Noe jeg ikke helt tenkte over før jeg startet dette veganprosjektet mitt var, "Hva om det faktisk er så lett at jeg kunne ha blitt veganer?"
Uken min er for lengst over, men jeg er vill ikke stoppe.
Jeg liker å spise ferske grønnsaker, hele dagen lang! (..som om jeg aldri gjorde det før) Jeg liker å lese på innholdslister og legge fra meg produkter som innholder spor av egg eller melkepulver!
De gangene jeg tabbet meg ut å spiste noe u-vegansk, følte jeg meg skikkelig dårlig etterpå.
Jeg ble fysisk kvalm og fikk dårlig samvittighet!
Overdramatisk? Nei da...
Konklusjon? Aner ikke...

La meg bare få understreke at enten jeg er vegetarianer eller veganer, er jeg det forsvarlig!
Jeg spiser smart og variert mat og passer på å få alle de næringsstoffene jeg trenger.

Mitt nye hjem

2008-08-31T15:00:00.011+02:00

Hmm, nå har det gått så pass lenge siden jeg skrev sist at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne!
Jeg tror jeg skal vie dette blogginnlegget til min nye leilighet!
Jeg har flyttet inn i en liten sokkelleilighet på Tasta!
Leiligheten består av en liten gang, et lite kjøkken, et lite bad og en liten stue/soverom!
Etter iherdig arbeid med å gjøre den tomme, hvite og upersonlige leiligheten om til mitt hjem, mener jeg at jeg nå er klar får å dele noen bilder av den med dere!
Siden de hevder at bilder sier mer enn tusen ord, skal jeg la bildene tale for seg selv!
Hadet bra så lenge!

Lines fantastiske potetmos-pai!

2008-07-07T19:15:00.005+02:00

Jeg elsker å lage mat, men jeg liker ikke oppskrifter eller bruksannvisninger, hverken når det gjelder sammensettning av møbler, strikking eller matlaging.
Så jeg dikter opp nye retter rett som det er!
I dag skulle jeg lage mat for hele familien min og jeg valgte å lage pai!
Da tenker vi "Hmm, hva kan være godt i en middagspai?".
Etter all denne fascinerende tenkingen, ble resultatet noe jeg liker å kalle "Lines fantastiske potetmos-pai!"

La oss begynne med begynnelsen. Men la meg først presisere at dette ikke er en matoppskrift, men mer som en kilde til inspirasjon!
Er det forsått?
Ok, da kan du lese videre.

Altså, begynnelsen; Først og fremmst trenger vi en pai-deig. Jeg kjøpte min ferdig på butikken, rett og slett fordi jeg ikke orket lage en selv, men det blir nok siste gang. Deigen jeg kjøpte innholdt unødvendige mengder med sukker. Ikke bare er det usunnt, det gir også en ekkel ettersmak og passer ikke helt til de salte smakene fra resten av paien.
Uansett, det neste du trenger er poteter. De skal kokes, moses og blandes med ønskede kryddre, pesto og kanskje litt matfløte.
Deretter smører du potetmosen gjevnt utover paiformen, som forresten allerede inneholder selve paideigen.
Så skjærer vi opp brokkoli, mini-asperges og paprika, eller hva nå enn du måtte ha i kjøleskapet ditt, i små biter og strør det over/trykker det ned i potetmosen.
Strød så litt feta og mozzarella over og sett paien i ovnen.
Hvor lenge skal den stå, spør du?
- Til den er ferdig vel!

Paien ble en sukksess, selv om min mor og søster var veldig sultne og ikke er særlig strenge på hva som defineres som "god mat" :)

Bon appètit!

En liten oppsumering

2008-06-25T10:48:00.005+02:00

Siden sist har det skjedd en del i "min verden".
Jeg ble ferdig på skolen, noe som egentlig kun er veldig trist.
Jeg har aldri hatt et kjekkere år enn dette og kommer nok aldri til å ha det igjenn, akademisk sett.
Det viste seg at eksamen gikk bedre enn jeg trodde, jeg fikk toppkarakter :)

Dagen etter siste skoledag flyttet jeg hjem til Kopervik, men kun for ferien!
Jeg har fått gjort om søknaden min, slik at Bergeland står øverst på listen over skoler jeg vil på til høsten og en søt liten leielighet står å venter på meg på Tasta :)
Jeg gleder meg sinnsykt mye til å gjøre denne lille leieligheten til mitt, og bare mitt, hjem! 100% Line! :D

Jeg er for tiden også i full jobb, hver eneste dag i hele ferien, foruten den uken jeg skal til Bulgaria med min søster, skal jeg stå på butikk i Haugesund.
Noe som tl tider er temmelig kjedelig, men jeg jobber med veldig koselige mennesker og butikken full av flotte ting å se på, slik at det, alt i alt, er ganske så kjekkt :)

Hmm, hva mer?...
Aha, jeg har begynnt å lese bøker :)
Jeg ble inspirert til å ta fatt i det skrevne ord og før jeg viste ord (..HAHA) av det hadde jeg lest Alkymisten og Veronika vil dø, begge av Paulo Coelho.
Bokannmelelser vil nok dukke opp senere :)

Det får være det, for denne gang.
Kos deg i sommer solen, om du skulle være så heldig å få øye på den!! :)

Stress?!

2008-06-08T21:00:00.012+02:00

Den søte Beate brakte noe til min oppmerksomhet i dag. Når vi satt utenfor klasserommet og hadde vår ekstremt fortjente, men allikevel påtvungne pause i tredje og siste dag av eksamenshysteriet, utalte Beate at hun "helt seriøst kom til å dø".
"Nei, Beate" sa jeg. "Dette, dette er stress".
Det har seg nemlig slik at dagens ungdom (ja, jeg er en 80 år gammel dame) har, vis jeg skal underdrive, en tendens til å overdrive.
"Nei, jeg gidder ikke å reise meg, det er stress", "Nei, jeg gikk glipp av tvprogrammet, nå ble jeg deppa".
Når de minste gjøremål er "stress" og hver ørliten skuffelse gjør deg "deprimert", vil du få store problemer med å sette ord på den virkelige følelsen. Og da tas det ekstremt lett på å påstå at du holder på å dø.
Jeg kan greit innrømme at jeg har hevdet å ha ledd meg i hjel, ved flere annledninger. Men siden jeg har oppdaget at jeg fortsatt er i livet, prøver jeg å slutte med slike unødvendige overdrivelser.
Så, tenk Beate, den gang du virkelig holder på å dø, vil ingen tro på deg! Det hadde vært stress det!

Ellers kan jeg vel nevne at eksamen gikk både veldig bra og litt dårlig. Fikk ferdig dokumentasjonsdelen/presentasjonsmappen relativt raskt, og ble veldig fornøyd med resultatet. Når det kommer til produktet, som var et slips og et belte/korsett, gikk det litt dårligere. Jeg ble fort ferdig med slipset, og det ble veldig bra, men korsettet ble det litt værre med.
Jeg skulle nemelig ha maljer og snøring på bak, men da det klokken viste at det var kun en halv time igjenn av eksamen, og jeg kun hadde maljene igjenn, begynnte problemene. Jeg fikk ikke til maljene i det heletatt, deler manglet, presse-tingen presset skeift, you name it.
Der jeg stod i tåken av stress (ja, skikkelig stress!), press og fortvilelse, kunne jeg overhode ikke komme på noe altenativ til maljene, så jeg bare fortsatte å prøve.
Noe som ikke lønnet seg i det heletatt. Jeg var svært opptatt med å sløse bort verdifull tid, da det plutselig gikk opp for meg, -Jeg kan jo lage knapphull!
Genialt, you might thing? Lettere sagt enn gjort. Det har seg nemelig slikt at de ellers så bra symaskinene på skolen ikke liker å sy flere feilfri knapphull på rad.
Dermed ble jeg ikke heilt ferdig.
Vis vi legger alt dette sammen, blir nok resultatet bra fornøyd.

Free hugs!!

2008-05-28T10:39:00.020+02:00

På skolen i går fant Jeg, Kristin og Malin ut at vi ville gjøre som Juan Mann, en fantastisk bra man fra Australia, nemlig dele ut gratis klemmer til fremmede! Med litt hjelp fra Miriam fikk vi mekket sammen et skilt med "Gratis klem" på ene siden og "free hugs" på andre siden, og la på vei mot Stavanger sentrum for å gjøre folk glade!!

Vi begynte å velse litt rundt å tilby folk klemmer, og etter hver var det mange som med et stort smil sa "ja, takk!". Selv om det var noen som ikke villa ha klem, fikk vi så å si alle til å smile og le! Og det var jo det som var meningen, nemlig å spre glede!

Jeg står virkelig i fare for å låte som en eneste stor klisjé her, men det var virkelig en av de mest fantastiske og koseligste tingene jeg noen gang har gjort. Å ha muligheten til å gjøre tilfeldig forbipasserende og totalt fremmede folk glade, er utrolig givende! Å se alle smilene og vite at du nettopp gjorde dagen deres litt bedre. Supert!

Juan Mann har innført den internasjonale free hugs-dagen, som er den første helgen etter 30. juni, i år faller dagen på 5. juli. Så da er det bare til å springe ut i gatene å klemme folk!! (Kanskje du bør spør om de vil ha en først, da...) Her er Juan Manns video på you tube!

- Klem fra Line! :)

Som musikk for mine øre

2008-05-27T12:34:00.009+02:00

Jeg har nok så variert musikksmak, "sær" har jeg også hørt ved flere anledninger, men jeg tar meg ikke nær av sånt no. En av mine kjæreste ( og kanskje særeste) er en dame ved navn Wendy McNeill. Åh, sukk!
Jeg tittet litt gjennom videoene angående henne på youube i dag, og kom over den søteste og mest geniale musikkvideoen jeg så langt har sett. Får en karisma, får et talent. Jeg innrømmer gjerna at jeg fikk en liten tåre i øyenkroken første gang jeg så den (har allerede rokket å se den mange, mange ganger).
Nå er jeg veldig flink å deler musikken, som betyr så mye for meg, med resten av omverden (... vis noen i det heletatt leser dette her da). Uansett, jeg har, om ikke sær musikksmak, et litt sær forhold til den musikken jeg hørrer på. Den er MIN! Ikke fordi jeg er egoistisk eller ikke er gavmild, for det er jeg (Blunk, blunk), men fordi jeg føler at musikken min ikke kan bety like mye for de andre, som for meg. Og dermed blir ikke musikken verdsatt... Ja, ja mer om det en annen gang....
(Trommevirrvel...) Her er Wendy McNeill - Holly O' <3

Join me in the park

2008-05-26T17:48:00.012+02:00

I dag var jeg, for 3. dag på rad, på besøk til min nye favorittplass i Stavanger, gress flekken ved Breiavatne!
Eller parken min, som jeg har døpt den. Høres veldig mye mer romantisk ut enn gress flekken, synes du ikke?
Når sola skinner og livet føles herlig (og du er i byen, ikke på båttur) er dette for meg den perfekte plassen å være. Å kunne sitte på det grønne gresset og nyte sola, se på fuglene og alle menneskene og høre på fin, fin sommer musikk (med den duse lyden av byliv i bakgrunnen) er for meg helt fantastisk! Mitt perfekte øyenblikk!

Spesielt den delen med å se på alle menneskene, det liker jeg. Mennesker fasinerer meg.
Jeg liker å forestille meg om hvem de er, hvor de skal og hvor de kommer fra, hva de liker, hva de hater o.s.v.
Detter er noe jeg kunne gjort i times vis. Jeg er ikke noe dømmende menneske, jeg baksnakker ikke, jeg er barre veldig nysgjerrig på mennesker.

Uansett, i dag var første dagen jeg ikke satt der mutters alene (Min "samboer" Elin var med meg). La meg fortelle at det krever sin kvinne å sitte der i parken som den desidert mest single personen. Med par som koser seg i alle retninger, blir man litt ekstra alene. Men jeg klarte meg helt fint... Virker kanskje som jeg forventet å få et aller annet slag av angst relatert anfall, eller noe, men la meg understreke at det absolutt ikke er så gale. Langt der i fra, men allikevel føler du deg litt stolt over å fortsatt holde hode hevet når du føler du sitter der med "EVIG SINGEL" skrevet i pannen. Skjønner du?

(Trommevirrvel)...Velkomen min verden!

2008-05-26T16:38:00.000+02:00

Mitt første blogg innlegg, jei!
Jeg har lenge hatt planer om å begynne å skrive blogg eller ha en søt hjemmeside.
Etter mangen mindre velykkede utgaver av sistnevte, ble dette lagt på is.
Men nå fikk jeg altså for meg at jeg skulle begynne med dette her, så here we go!
Jeg ser liksom for meg en søt, litt vittig men alikevel seriøs (til tider) blogg, men det vil nok komme ann på mitt humør på de aktuelle dagene.
Tanken er å dele mitt synspunkt om alt mellom himmel og jord, bilder, videoer og kansje mat inspirasjon...
Nå er det bare å vente i spenning, og se hva som etter hvert dukker opp!

Dagens skrift farge er grønn; som vårens nydelige planter og gress.

-Line